Emballasje med smarte funksjoner

Fremtidens emballasje inneholder stoffer som tar knekken på uønskede bakterier, tror forskere. Eller den er laget av matavfall.

Kontaktperson
Portrettbilde av Marit Kvalvåg Pettersen

Fett, vitaminer og pigment i maten brytes ned i større eller mindre grad av oksygen, temperatur og lys. Noen matvarer kan ikke fordra oksygen, mens andre trives med oksygen. Matvarer må emballeres ulikt fordi de brytes ned ulikt. For eksempel trenger mange grønnsaker tilfang av oksygen for å beholde kvaliteten, og meieriprodukter må beskyttes mot lys.

Emballasje-forskerne i matforskningsinstituttet Nofima har mange problemstillinger å jobbe med innen fagfeltet. Instituttet har et eget instituttprogram innen matemballering, som er støttet av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).

Biologisk emballasje
Bioemballasje er et nytt og voksende forskningsområde. Årlig produseres store mengder matavfall fra husholdninger, mye av dette bør kunne gjenoppstå som emballasje.

– I dag brukes biomateriale hovedsakelig til frukt, grønnsaker og tørre næringsmidler (bortsett fra fiberbasert materialet som papp og kartong). Det bør være et mål å benytte mer matavfall til emballasje. Her ligger det et stort potensiale, men også mange utfordringer, sier forsker Marit Kvalvåg Pettersen, som leder programmet ved Nofima.

Laks i biomaterial med vekslende hell
Forskerne tester stadig ut om biomateriale kan erstatte tradisjonell plast.

– Den største utfordringen er at biomaterialer ofte har dårlig fuktbarriere, som igjen kan påvirke oksygenbarrieren. Vi har nylig testet pakking av laks og kylling i stivelsesbasert emballasje. Resultatene viser at matvarene hadde en finere farge mot slutten av lagringstiden sammenlignet med de tradisjonelle materialene, men de tørket inn. Årsaken er at biomaterialet trekker til seg fuktighet, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Norsk næringsmiddelindustri sitter på gjerdet og venter. Det må mye forskning og innovasjon til for at flere typer emballasjer kan gjøre stor suksess. Dessuten vil det måtte gjøres store endringer i avfallshåndteringen, med egne gjenvinningsbeholdere for bioplast, og merking slik at forbruker har mulighet til å se forskjell.

Kanel som bakteriedreper
Lang holdbarhet er viktig i et langstrakt land som Norge, og er et prioritert forskningsområde for emballasjeforskerne. En måte å hindre vekst av bakterier på er å benytte kanel, oregano eller sitron  på kjøttprodukter.

– Noen stoffer inneholder forbindelser som hindrer bakterier i å vokse raskt. Disse antimikrobielle stoffene kan strykes på emballasjen eller blandes inn i plastmaterialet før det smeltes om til riktig form. Inne i, eller på, emballasjen gjør disse stoffene nytte for seg ved å bryte ned eller hindre vekst av de uønskede bakteriene. Vi har testet ut noen utvalgte potensielle antimikrobielle stoffer fra for eksempel kanel eller oregano som ekstraheres ut, og brukes i emballasjen, forklarer Marit Kvalvåg Pettersen.

Kylling i bakteriedrepende emballasje
I et nylig gjennomført forsøk testet forskerne antimikrobielle stoffer fra kanel på plastemballasje til kylling.

– Sammenlignet med emballasje uten antistoffer bidro de antimikrobielle stoffene til å nedsette hastigheten på bakterieveksten i starten av lagringstiden. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med slike emballasjeløsninger, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Nytt utstyr gjør forskningen mer anvendt
Høsten 2011 installerte forskningsinstituttet en ny pakkemaskin, som gjør forskningen enda mer relevant for næringsmiddelindustrien.  Med den kan forskerne tilby fleksibilitet i valg av pakkemetode, gasspakking, og valg av materialet.

Emballasjeforskningen foregår i et strategisk instituttprogram ved Nofima i perioden 2009 til 2012. En stipendiat er tilknyttet programmet.

 Trygg og holdbar mat  

Relatert innhold