Viktig forskningssamarbeid om laks

Det har lenge vært høylydt uenighet mellom ulike forskningsmiljøer om hvordan rømt oppdrettslaks påvirker villaksen. Nå får forskere fra verne- og næringssiden 20 millioner for å finne fram til felles kunnskap.

Kontaktperson
Portrettbilde av Celeste Jacq
Celeste Jacq

Forsker
Tlf.: +47 482 54 804
celeste.jacq@nofima.no

Samarbeidende institusjoner:

  • NINA, Trondheim v/Sten Karlsson, Ola Diserud, Steinar Engen og Kjetil Hindar (prosjektleder)
  • Havforskningsinstituttet, Bergen v/Kevin A. Glover, Øystein Skaala og Terje Svåsand
  • Nofima, Ås v/Celeste Jacq, Ingrid Olesen, Matthew Baranski og Bjarne Gjerde
  • Cigene/UMB, Ås v/Bjørn Lien, Matthew P. Kent og Thomas Moen

Hovedmål

Kvantifisere genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på bestander av villaks

Delmål

  • Anvende nye molekylærgenetiske verktøy til å måle genstrøm fra oppdrettslaks til villaks
  • Identifisere egenskaper ved elvemiljø og bestander som påvirker graden av genstrøm
  • Kvantifisere hvordan oppdrettslaks forandrer seg i respons til naturlig seleksjon
  • Måle genetiske endringer i økologiske egenskaper hos villaks påvirket av rømt oppdrettslaks
  • Identifisere nye kraftfulle genetiske markører for å kvantifisere genstrøm
  • Foreslå retningslinjer for bærekraftig forvaltning av villaks og oppdrettslaks

Så sent som i fjor høst ble forskerne innkalt til møte med ministrene for å finne ut hva som trengs for å komme et skritt videre.

Nå har forskere med ulik bakgrunn samlet seg i en felles søknad til Forskningsrådet, og de tildeles 20 millioner kroner over fire år til å samarbeide for å finne hvordan rømt oppdrettslaks påvirker villaksens arvemateriale.

Krav om samarbeid

– Når flere forskningsmiljøer hevder å ha belegg for helt ulike konklusjoner, er det klart behov for videre vitenskapelig arbeid, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Da Forskningsrådet i vår lyste ut midler til forskning på problematikken med oppdrettslaks og villaks, skjedde det i samarbeid mellom programmene for havbruksforskning og miljøforskning, og det ble stilt krav om at flere forskningsmiljøer måtte samarbeide.

– Det er gledelig at de sentrale forskningsaktørene på begge sider i konflikten har fått til en felles prosjektsøknad. Vi har fått fram et samarbeid om en søknad som er vurdert av internasjonale eksperter til å holde meget høyt faglig nivå og har vunnet fram i konkurranse med andre, sier Hallén.

Kunnskapsbasert forvaltning

Både Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet baserer sin forvaltning på en så solid kunnskapsplattform som mulig.

Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning får sine råd først og fremst fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), mens Havforskningsinstituttet er en viktig kunnskapsleverandør for Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet.

Det er disse to instituttene som sammen med Nofima og Universitetet for miljø- og biovitenskap/Cigene står bak forskningsprosjektet.

– Norge er en viktig sjømatnasjon. Jeg har store forventninger til at denne betydelige satsingen, og samarbeidet vil gi oss bedre kunnskap om forholdet mellom vill- og oppdrettslaks. Det er gjennom mer innsats fra våre fremste kunnskapsmiljøer vi kan sikre en bærekraftig oppdrettsnæring som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

– Vi vet allerede at innblanding av oppdrettslaks i ville laksebestander er et stort problem, og med dette prosjektet får vi mer kunnskap om hva som skjer. Dermed blir vi bedre i stand til å sette i verk de rette tiltakene, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Om prosjektet

Kunnskapsplattformen har som mål å kvantifisere genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Det er et samarbeid mellom (NINA), Havforskningsinstituttet, Nofima og UMB/Cigene og skal ledes av Kjetil Hindar fra NINA.

En viktig forutsetning for at prosjektet er kommet i stand nå, er at det er utviklet nye molekylær-genetiske verktøy for å måle genstrømmen fra oppdrettslaks til villaks.

Forskerne vil blant annet se om egenskaper ved elvemiljøet eller hos laksen kan påvirke graden av genstrøm mellom vill- og oppdrettslaks, og de vil identifisere genetiske markører som kan tallfeste denne genstrømmen.

Det er også et mål for prosjektet å foreslå retningslinjer for bærekraftig forvaltning av villaks og oppdrettslaks.

Relatert innhold