Lurt eller…?

Nyhetssak Norske fiskere vil ikke satse på utradisjonelle fiskearter, til tross for at et overveldende antall rapporter peker på at artene har stort potensial.

Kontaktperson
Portrettbilde av Edgar Henriksen
Edgar Henriksen

Seniorforsker
Tlf.: +47 905 78 325
edgar.henriksen@nofima.no

Nyhetssak

Norske fiskere vil ikke satse på utradisjonelle fiskearter, til tross for at et overveldende antall rapporter peker på at artene har stort potensial.

Nofima har sjekket hva som er blitt gjort innenfor forsknings- og utviklingsarbeid for såkalte lite utnyttede marine ressurser (LUR-arter) de siste 10–15 årene. Etter år 2000 er det utarbeidet et 60-talls rapporter, der konkusjonene er overveidende positive for utnyttelsespotensialet. Resultatene står imidlertid ikke i forhold til konkusjonene.

Forskerne Oddrun Bjørklund og Edgar Henriksen i Nofima har på oppdrag fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) sett på årsakene til resultatene og foreslått strategier for framtidig satsing på LUR-arter.

Manglende interesse

Det har ikke vært enkelt å få norske fiskere til å satse på LUR-arter. Forskerne peker på to viktige forklaringer på dette:

  1. Etter strukturering av fiskeflåten er det lite ledig kapasitet, dvs. behovet for alternativ beskjeftigelse i kystflåten er tilnærmet borte.
  2. De viktigste fiskebestandene er i meget god forfatning og kvotene er store. For viktige fiskeslag som sei og hyse er det manglende interesse i kystflåten for å fange de tildelte kvotene. I en slik situasjon vil det komme krav fra fiskerne om at LUR-arter eventuelt skal kunne høstes med like stor lønnsomhet som de tradisjonelle artene.

En rekke utfordringer

Veien fram mot lønnsomt fiske og produksjon av LUR-arter skaper en rekke utfordringer langs hele verdikjeden. Selv om ressursgrunnlaget i mange tilfeller kan være til stede, og det kan observeres høye priser i markedene, så har det vist seg vanskelig å få lønnsomhet i fiske, produksjon og distribusjon samtidig. Små fangstmengder og manglende forutsigbarhet i forsyningen gir ofte store utfordringer. For enkelte arter er det også betydelige utfordringer i forhold til mattrygghet.

– Vi vil derfor konkludere med at en eventuell videre satsing på ressursbasert næringsutvikling konserteres om de artene/kategoriene som synes å ha størst forretningspotensial. Da tenker vi spesielt på kråkeboller (Drøbak-kråkebollen) og flatfisk, forteller forskerne.

For artene maneter og kråkeboller kan det også være samfunnsøkonomiske gevinster i desimeringsfiske, med hensikt å redusere mengden av en art. Men et eventuelt desimeringsfiske må i så fall være tuftet på godt dokumenterte undersøkelser som viser at dette vil ha positive effekter på økosystemet generelt, og/eller på kommersielt viktige næringskjeder spesielt.

– En slik dokumentasjon foreligger imidlertid ikke. Vi anbefaler at det gjennomføres utredninger for å få brakt på det rene om dette er praktisk mulig og samfunnsøkonomisk rasjonelt, konkluderer Henriksen og Bjørklund.

 Næringsøkonomi  

Relatert innhold