Historier om vellykket nettverksinnovasjon

Produsenter av brød, ost, egg, kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker er bare noen av dem som har fått hjelp gjennom Nettverksprogrammet for næringsmiddelindustrien. Nå som programmet avsluttes etter 17 år er det knyttet stor spenning til hvordan kompetanseoverføringen skal forvaltes fremover.

Fakta om Nettverksprogrammet

Nettverksprogrammet (PU-nettverk) startet i 1994 som en del av Konkurransestrategier for norsk mat, under Landbruksdepartementets styring, og ble i 2002 en del av Verdiskapingsprogrammet for mat, styrt av Innovasjon Norge. Programmet har i hele perioden blitt administrert av Nofima. For perioden 1994 – 2011 er det bevilget totalt 96,6 mill. kr.

På programmets avslutningsseminar delte både produsenter, representanter for dagligvare og prosjektledere sine erfaringer fra nettverksdeltakelsen. De fortalte også om hvordan de den dag i dag – flere år senere, har nytte av både kompetansen de fikk tilført og kontaktene de knyttet.

Vi fikk høre flere suksesshistorier, deriblant:
– bakgrunnen til suksessen med Rakfisk fra Valdres
– hvordan kvalitetskriteriene for hvetemel ble forandret og tilpasset bakerbransjens behov
– nettverk mellom dagligvare og lokalmatprodusenter som har ført til bedre innkjøpsrutiner og mer lokalmat i butikkene
– hvordan et nytt skjæremønster av storfe har gitt flere nye biffstykker og bedre betalt for kjøttet

Suksessoppskriften
Den overordnede målsettingen til Nettverksprogrammet for næringsmiddelindustrien er å bidra til kompetanseoverføring, og dermed sikre konkurransekraften i bedriften

At det skjer reell kompetanseoverføring er ett av suksesskriteriene for nettverk. Hva skal så til for å lykkes med kompetanseoverføring i nettverk?
Suksessoppskriften har vist seg å bestå av fire ingredienser:
– Lage gode team
– Jobbe sammen
– Skape god atmosfære
– Lande prosjektene

Når alle disse er på plass får deltakere tilført kompetanse og knyttet nyttige kontakter.

I forkant av utviklingen
̶  Som forskningsinstitutt er Nofimas oppgave ikke bare å overføre kompetanse fra forskningen. Vi skal også sette saker på agendaen for norsk industri. Vi skal være i forkant av utviklingen, sier Gunhild Akervold Dalen, seniorrådgiver i Nofima og tidligere leder for Nettverksprogrammet.

Nettverksprogrammet har spilt en viktig rolle i så måte. Her ble for eksempel utfordringer som miljø og helse tidlig tatt tak i. Allerede i 1996 startet det første PU-nettverket med fokus på miljø, og det viste seg å være mye å spare på små endringer. I 2002 ble matens betydning for folkehelsa tema, og siden den gang har det blitt gjennomført ti nettverk der både smak, ernæring og helse er satt i sammenheng.

En modell for involvering
Mange av nettverksdeltakerne har senere blitt med i forskningsprosjekter, og nye prosjekter er startet opp som følge av nettverk. Nettverksprogrammet er et viktig ledd i den såkalte involveringsmodellen der bedrifter kan følges fra oppstart og hele veien opp til deltakelse i internasjonal forskning.

̶  Dette er den beste teknologioverføringsmodellen jeg vet om. Europa jobber med å finne frem til gode overføringsmodeller nå, og er svært interessert i denne modellen som vi har brukt i snart 20 år. Nofima har faktisk Europa-rekord i å ta med mindre bedrifter inn i EU-prosjekter, sier Einar Risvik, forskningsdirektør i Nofima.

Fundamentet må ikke fjernes!
For å få de mindre bedriftene med trengs det lavterskeltilbud, og de beste lavterskeltilbudene krever at fagfolk reiser ut til bedriftene, og viser dem praktisk nytte. Bedriftenes neste steg – etter å ha tatt del i besøksordningen, er gjerne deltakelse i nettverk.

Uten disse to første stegene i involveringsmodellen forsvinner virkemidlene for å få tett kontakt med de mindre bedriftene. Få har sagt dette bedre enn en pølsemaker hos Grilstad. «Det tok et år før jeg så gjennom fotformskoene og mynteteen, og så at forskerne hadde noe å by på. Men nå ser jeg virkelig nytten av å få overført kompetanse fra forskningen».  Og det er ikke så merkelig at avstanden føles stor, når den ene parten opplever at den andre snakker som en fremmedordbok.
­
̶  Når nettverksprogrammet nå avsluttes er jeg bekymret for at fundamentet for å få de mindre bedriftene med i forskningsprosjekt forsvinner, sier Risvik. Han viser til Landbruks- og matmeldingen og sier seg enig i at det er viktig å sette inn virkemidler også regionalt, samtidig påpeker han at forskningsbasert kunnskap som finnes hos de nasjonale kompetanseleverandørene ikke brukes nok.  – Vi må sørge for at kunnskapen ved forskningsinstituttene fortsetter å spres videre til både små, mellomstore og store matprodusenter, avslutter Risvik.

Relatert innhold