Dobbeltløp mot sykdom

Et doktorgradsarbeid ved Nofima dokumenterer at vaksinering mot furunkulose i hovedsak vil skjule de gunstige effektene av avlsprogrammet mot samme sykdom. Likevel er både avl og vaksinering to vanlige strategier for å forebygge sykdom i lakseoppdrett. Strategiene bør derfor koordineres.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjarne Gjerde
Bjarne Gjerde

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 61 541
bjarne.gjerde@nofima.no

Selv om nesten all oppdrettsfisk er vaksinert, baserer avlsarbeidet for økt motstand mot sykdommer seg på smittetester med uvaksinert fisk. Formålet med forskningen fra Nofima var å undersøke om avlsarbeid bør basere seg på å teste vaksinert eller uvaksinert fisk.

Doktorgradsstipendiat Tale Marie Karlsson Drangsholt har studert genetisk variasjon i motstand mot sykdommen furunkulose hos vaksinert og uvaksinert laks. Laksen ble smittet med furunkulose i kontrollerte smittetester. Drangsholt fant at motstandsdyktighet hos vaksinert fisk i stor grad var styrt av andre gener enn hos uvaksinert fisk.

– Dette sier oss at vi må se vaksinering og avl for økt motstand mot furunkulose i sammenheng, sier Drangsholt.

Avl- og vaksinestrategiene bør koordineres

– Dagens avlsstrategi basert på smittetester med uvaksinert fisk er optimal hvis det langsiktige målet er å redusere bruken av vaksinering, sier Drangsholt.

På kort sikt er den optimale strategien å avle på vaksinert fisk, fordi all fisk i næringen vaksineres. Men i praksis er det en lite aktuell strategi for furunkulose, siden dagens vaksine mot furunkulose er svært effektiv, med svært få utbrudd i felt. Vaksinen skjuler slik de gunstige effektene av avlsprogrammet.

Vaksineskader

Drangsholt undersøkte også om avl for økt motstand mot sykdom kan bidra til å øke de negative bivirkningene av vaksinering. Resultatene viste at hvor lett fisken tar skade av vaksinering, er arvelig. Vaksineskader forekommer som sammenvoksinger i bukhulen og melaninflekker på organ og bukvegg. Men sammenvoksinger og melaninflekker ser ikke ut til å ha noen genetisk sammenheng med motstandsdyktighet mot furunkulose. Det betyr at det ikke kan forventes mer vaksineskader på fisk som er avlet for økt motstand mot furunkulose. Arveligheten til vaksineskader tilsier at bivirkningene kan dempes gjennom avl, men resultatet tyder også på at det er vesentlig mer effektivt å forbedre vaksinen.

Furunkulose ble valgt som modellsykdom i forskningen siden det finnes en effektiv og godt studert vaksine mot denne sykdommen. Smitteforsøkene ble gjort på 150 laksefamilier fra SalmoBreeds avlsmateriale, og med vaksiner fra Pharmaq.

Tale Marie Karlsson Drangsholt er 29 år og kommer fra Kristiansand. Hun disputerer torsdag 25. august ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Tittel på avhandlingen er ”Kvantitativ genetikk for egenskaper relatert til sykdomsresistens og effekter av vaksinering i Atlantisk laks (Salmo salar). Veiledere er Bjarne Gjerde og Jørgen Ødegård ved Nofima/UMB.

Forskningen er finansiert av Norges Forskningsråd og Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF).

 Avl og genetikk    Fiskehelse  

Relatert innhold