E.coli sprer frykt og forvirring

Mattrygghet blir stadig viktigere. Det viser ikke minst det store tyske E. coli-utbruddet. Selv om antallet nye tilfeller synker betraktelig, stiger antallet dødsfall og over 600 personer er fortsatt under intensiv behandling.

Kontaktperson
Portrettbilde av Even Heir
Even Heir

Forsker
Tlf.: +47 64 97 02 11
even.heir@nofima.no

I følge WHO er det snakk om en ny variant av den farlige E. coli-bakterien EHEC – en mutert utgave av to ulike bakterier som er giftigere og mer motstandsdyktig enn tidligere varianter av EHEC og som ikke har vært påvist hos mennesker tidligere.

Hva som er smittekilden er ennå ikke avklart. En god stund så det ut til at agurker fra Sør-Spania hadde skylden, men de ble ”frifunnet”. Heller ikke i bønnespirene som så kom i fokus har man funnet de farlige bakteriene. Nå er agurkene tilbake i mistankens sentrum igjen, etter at en agurk som har ligget i en søppeldunk i minst halvannen uke har den muterte E.coli-bakterien på selv.

– Selv om det for øyeblikket er usikkerhet rundt smittekilden har det vært flere utbrudd av ulike typer sykdomsfremkallende knyttet til grønnsaker. Årsaker til utbrudd med E. coli og grønnsaker har ofte vist seg å være bruk av forurenset vann. Bakteriene kan også vokse godt i en del frukt og grønnsaker – særlig i oppkuttede og skadede produkter. Det er en trend at frukt og grønnsaker blir en stadig viktigere kjent årsak til matbåren sykdom, sier forsker Even Heir ved matforskningsinstituttet Nofima.

Som å lete etter nåla i en høystakk
Nå jobber et verdensomspennende forskerteam med å finne smittekilden, men dette arbeidet kan ta lang tid. Selv om de fortsatt mistenker at smitten stammer fra rå tomater, agurker eller salat, har de ikke klart å finne eksakt hvilke matvarer som er smittebærerne.

– Til tross for at det er mange som er smittet, kan det være vanskelig å finne smittekilden og årsaken til denne type utbrudd. Dette har vi også sett i Norge. I 2009 hadde vi et stort nasjonalt utbrudd med EHEC og smittekilden ble aldri funnet. For disse utbruddene mistenker at mat ikke var hovedkilden til utbruddet, siden denne bakterien har forårsaket utbrudd i utlandet uten at den har blitt funnet i mat, forteller Even Heir.

”Men,” fortsetter han: – I et så massivt utbrudd som det Tyskland opplever nå, er det sannsynlig at det er mat som er kilden. Smittekilden kan imidlertid være en ingrediens som inngår i mange typer matvarer. Da kan det være vanskelig å finne matvarer som kan mistenkes å være smittekilden ut fra hva de E. coli smittede personene har spist. Antall E. coli bakterier som skal til for å gi denne type infeksjon er også kjent for å være svært lav. Dersom nivået av E. coli er svært lavt i smittekilden eller smittekildene, kan det være svært vanskelig å påvise disse. En annen årsak til at det kan være vanskelig å finne smittekilden er at E. coli bakteriene kan være ujevnt fordelt i eventuelt smittede parter av mat. Da skal det ofte massiv prøvetaking til for å finne "nåla i høystakken".

Stort behov for forebyggende forskning
Ved matforskningsinstituttet Nofima bedriver forskere omfattende forskning på patogener, altså sykdomsfremkallende bakterier, deriblant E.coli og spesielt varianten EHEC.

De seneste årenes forskningsprosjekter på E.coli har vært knyttet til EHEC-bakterier i kjøtt – først og fremst spekepølser. Her har Nofimas forskere kartlagt at mild varmebehandling er en metode som både sikrer tryggere pølser og bevarer den gode smaken.

For å forstå overlevelse, utvikling og bekjempelse av patogene bakterier er det viktig med mer kunnskap. Nå satses det skikkelig på dette området. Hos Nofima på Ås starter byggingen av et nytt patogent pilotanlegg, finansiert gjennom Norges forskningsråd sin satsning på avansert vitenskaplig utstyr. Anlegget blir unikt i europeisk sammenheng, og vil sette den norske mattrygghetsforskningen på kartet både nasjonalt og internasjonalt.

– I dette nye pilotanlegget vil vi installere utstyr for produksjon av mange ulike typer produkter. Vi vil kunne tilsette farlige bakterier til råvarer og produkter og studere deres overlevelse og vekst under ulike foredlingsprosesser og lagring. Vi skal studere effekter på mikrober av ny teknologi i matproduksjon, smitte av bakterier fra eksempelvis produksjonsutstyr og transportbånd til råvarer og produkter samt undersøke steriliseringskonsepter for kjøtt, fisk, frukt og grønt, avslutter Helga Næs, områdedirektør for Trygg og holdbar mat i Nofima.

 Trygg og holdbar mat  

Relatert innhold