Ett år yngre enn oppdrettsnæringen

Da oppdrettsnæringen var nyfødt, kom forskningsstasjonen på Sunndalsøra til verden. Lite visste man der om at lakseoppdrettsnæringen, som da var mindre enn birøkt og honningproduksjon, skulle være en av Norges største eksportnæringer 40 år etter.

Kontaktperson
Portrettbilde av Per S. Brunsvik
Per S. Brunsvik

Innovasjonskoordinator
Tlf.: +47 415 22 948
per.brunsvik@nofima.no

Dagens forskningsstasjon

  • Landbasert anlegg med ferskvann og sjøvann, og resirkulering av vann
  • Ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon
  • Mangfoldigheten er stasjonens styrke – har utviklet mange verktøy mot spesielle problemstillinger
  • Har forskningsfasiliteter for blant annet ernæring, formulert fôr, levendefôr, fysiologi, avl, resirkulering, røntgen, stoffskifte
  • Aquaculture Protein Centre er et senter for fremragende forskning, som har respirasjonsavdeling for fisk på Sunndalsøra
  • Holder avlskjerner for laks og torsk
  • Nærmere 50 ansatte

40 år i år

I mars 1971 startet byggingen av forskningsstasjonen for fisk på Sunndalsøra. Man kan spørre seg om hva som gjorde at Norges første forskningsstasjon i akvakultur ble til akkurat da.

– Avlsprofessoren Harald Skjervold ved Norges Landbrukshøgskole (i dag Universitetet for miljø og biovitenskap) hadde i noen år brukt regnbueørret som modelldyr for husdyravl. Det ble problemer med vannkvaliteten på det første anlegget på Dal så det ble behov for en bedre lokalitet. Derfor etablerte vi stasjonen på Sunndalsøra, sier Arne Kittelsen, mannen som lette landet rundt i 1970 på jakt etter den perfekte lokaliteten.

Supre forhold

Han kom til Sunndalsøra, og fant god plass, en kraftstasjon som kunne levere temperert vann, tilgang på elvevann og sjøvann, en velvillig kommune og Hydro som nabo og økonomisk støttespiller. Han ville plassert stasjonen der i dag også, om han skulle valgt på nytt.

Da brødrene Grøntvedt satte fisk i merder i sjøen i 1970, ble lakseoppdrett raskt interessant i seg selv, og avl fikk selskap av flere fagområder. – Vi så allerede i 1972 behovet for å begynne med fôr- og ernæringsforskning i tillegg til avl, sier Arne.

I dag drives det også forskning innen marine arter, resirkulering av vann, og selskapet Akvaforsk Genetics Centre (AFGC) har sin hovedaktivitet på stasjonen. AFGC er et spin-off selskap fra forskningen, og er verdensledende i planlegging og drift av avlsprogram i akvakultur globalt.

Fire på karkanten om fortid og fremtid

Gjermund Hjeldnes er teknikeren som har jobbet lengst på Sunndalsøra, siden 1975: – Jeg gikk fra fast jobb på Hydro Aluminium med en timelønn på 34 kr, til en usikker jobb med 10 kr i timen på forskningsstasjonen. Grunnen var at det spennende å jobbe med noe levende og noe nytt, og jeg hadde tro på oppdrettsnæringa! Vi fikk mye besøk av folk som ville starte med oppdrett, og som spurte oss til råds. Det var artig, vi følte at vi var midt i sentrum! I dag jobber jeg fortsatt her med ansvar for hold av avlsfisk, og arbeidsmiljøet er prima.

Maike Oehme er stipendiat fra Tyskland. – Jeg har stor tro på at forskning på fisk i resirkuleringsanlegg er fremtiden for stasjonen. Og mesteparten av settefisknæringa vil nok om ti år ha tatt i bruk resirkulering i produksjonen, fordi det gir bedre kontroll med fisken, og det ikke er nok vann. Det er moro at alle jeg møter i næringa har et forhold til Sunndalsøra, mange har hatt sommerjobb her eller kjenner til stasjonen på annet vis.

Torbjørn Åsgård er forskningssjef i fôr og ernæring: – Det har aldri rukket å bli kjedelig å jobbe her! Det er en kontinuerlig formidabel utvikling i feltet vi jobber med, og det er givende. Og utviklingen vil fortsette i neste tiår: – Vi vil forstå i detalj hva som skal til for å optimalisere og sikre prosessen fra innsatsfaktorene (fôr og rogn) til ferdig produkt (slakt). I dag går noen ressurser tapt underveis, men det vil etter hvert kunne lønne seg å pløye energien og næringsstoffene tilbake i ny produksjon. Bare se på aluminiumsindustrien, hvor god kontroll den har på innsatsfaktorer og prosess.

Valeria Ivanova er en travel forsøksleder på marin fisk, som har jobbet i Nofima i to år. – Nå står vi foran nye prosjekt med leppefisk, triploid torsk, og aktivitet for Marine Breed AS. På "Sats på torsk" nylig hørte jeg flere si at deres torsk er av topp kvalitet, så vi er stolte over at det er vi som produserer den. – Noe av det jeg liker best med Sunndalsøra er det internasjonale miljøet, at det snakkes mange språk her og at alle bidrar med sin kunnskap. Vi kan ta imot gjester, studenter, sommervikarer fra nesten hele verden.

Relatert innhold