Er laksefôret bærekraftig?

Du lurer sikkert på om lakseoppdrett er bærekraftig? Forskere, næring og miljøvernere samarbeider nå for å gi deg svaret på en viktig bit: fôrressursene.

Kontaktperson
Portrettbilde av Torbjørn Einar Åsgård
Kontaktperson
Portrettbilde av Trine Ytrestøyl

Målet er å lage et ressursbudsjett der forskere måler hvor mye av proteinet og energien fra fôrråvarene som fortsatt finnes i fileten når den selges i butikken. Forskerne skal også lage ressursbudsjett for andre typer husdyrproduksjon i Norge, og se på hvor effektivt de utnytter fôrressursene sammenlignet med laks.

Men først skal forskerne evaluere modellene som har vært brukt til å regne ut ressursbruk og økoeffektivitet, og diskutere hvilke modeller som er hensiktsmessige å bruke i fremtiden for å sammenligne ulike typer husdyrproduksjon.

Økende miljøengasjement

Med veksten i laksenæringen har dens påvirkning på miljøet kommet mer i søkelyset. Samtidig har forbrukeres økte fokus på bærekraft og mattrygghet lagt press på oppdrettsselskapene til å dokumentere at maten er produsert på en god måte. Det er særlig bruken av fiskemel og fiskeolje fra villfisk i laksefôret som har vært gjenstand for debatt.

– I denne diskusjonen trenger vi mål som er objektive og gjennomarbeidet. Det finnes mange mål på bærekraft. Vi vil i samarbeid med andre forskningsmiljø og representanter for både oppdrettsnæringen og miljøbevegelsen avklare begrepsbruken og komme frem til hvilke parametre som skal være med i regnestykket på fôrressursenes bærekraft, sier forskningssjef Torbjørn Åsgård i Nofima.

Eksempler på modeller som brukes til å vurdere bærekraft er karbonfotavtrykk, økologisk fotavtrykk, og integrerte øko-effektivitetsmodeller.

– Denne forskningen kan bidra til en faktabasert debatt om hvordan næringen skal sikre mest mulig bærekraftig og ernæringsmessig effektiv utnyttelse av fôrråvarer, poengterer Kjell Maroni, fagsjef FoU havbruk i forskningsfondet FHF.

Global konkurranse

Laksenæringen konkurrerer om ressurser på det internasjonale matmarkedet. – Dersom lakseoppdrett hypotetisk sett ble nedlagt i morgen, hva ville ressursene bli brukt til? spør Åsgård.

Han tror ikke råvarer som nå brukes til fôr ville komme befolkningen i utviklingsland til gode, men i stedet ende opp i produksjon av andre høykostprodukter for forbrukere i industrialiserte land. Derfor er sammenligningen med husdyrproduksjoner som kylling og gris svært relevant.

– Vi må våge å diskutere etisk produksjon ut fra hvordan verden er og ikke hvordan den burde være. Den største utfordringen de neste 30-40 år er å produsere nok mat til å mette minst 9 milliarder mennesker. De tilgjengelige ressursene må derfor utnyttes så effektivt som mulig. På land er det meste av jordbruksområdene allerede i bruk. Verdens fiskerier er ikke forventet å kunne økes vesentlig utover dagens nivå. Derfor er effektiv utnyttelse av ressurser i akvakulturproduksjon av fisk og andre organismer interessante muligheter, sier Åsgård.

Forskningsprosjektet som nå settes i gang, vil bli utført av Nofima på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). I neste runde i prosjektet skal forskerne vurdere de viktigste ingrediensene i dagens laksefôr samt aktuelle fremtidige ingredienser, ut fra faktorer som bærekraft, økonomi, helse, mattrygghet og fôrkvalitet.

 Ernæring og fôrteknologi  

Relatert innhold