Verdiskaping fra fiskebein

Kronikk

Mange av næringsstoffene oppdrettsfisk får i fôret går rett ut i naturen igjen, fordi fisken ikke klarer å utnytte dem. Men mye kan gjøres for å forhindre sløsing av verdifulle ressurser.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sissel Albrektsen
Sissel Albrektsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 922 89 743
sissel.albrektsen@nofima.no

Beinfraksjonen i restråstoffet har vært vurdert som et lavt betalt problemråstoff, typisk brukt i dyrefôr, gjødsel og fiskemel. Komplekst bundne proteiner og mineraler i fiskebein er vanskelig å utnytte for oppdrettsfisk i løpet av den korte tiden fôret befinner seg i tarmen. Konsekvensen av dette er forurensning i miljøet og tap av viktige næringstoffer. Spørsmålet er om næringsstoffene i fiskebein kan gjøres mer attraktive som fôrråvare?

Fiskeribladet Fiskaren omtalte nylig arbeidet med å gjøre fosfor i fiskebein mer løselig og lett tilgjengelig for oppdrettsfisk. Laks som fikk fôr med mineraler fra fiskebein vokste jevnere og bedre enn fisk som fikk vanlige fosforsalter, og den hadde en bedre fordøyelse av både fosfor og andre næringsstoffer. Ikke en eneste laks viste kvalitetsavvik i form av deformiteter.

Hvorfor fokusere på fosfor? Fosfor er helt nødvendig for å sikre normal vekst og skjelettutvikling. Fosfor er også det absolutt dyreste mineralet i fôret. Det er et enormt behov for fosfor globalt, etterspørselen er høy både til kunstgjødsel og til dyre- og sjømatproduksjon (165 mill tonn i 2008). Forbruket stiger med 2.5 – 3 % hvert eneste år og prisen er mangedoblet på kort tid.

Produksjonen av fosfor kontrolleres i dag av noen få land i Afrika og Asia, og det spekuleres på om vi har nådd ”toppen” av fosfatutvinning globalt. Selv om det finnes store reserver av fosfater i jordsmonn og under havoverflaten, så viser forsiktige anslag at økonomisk drivverdige forekomster bare kan vare rundt 80 år – forutsatt at man får bukt med dagens overforbruk og sløsing. Fosfor er en begrenset ressurs, og vi er nødt til å økonomisere med forbruket og finne fram til mer effektive måter å utnytte de ressursene vi har.

Norsk fiskeri- og havbrukssektor produserer ca. 700.000 tonn restråstoff i form av hode- og ryggavskjær, hvorav 30 – 50 % er beinråstoff. Bare rundt 9 % av dette er fosfor – ikke mye i forhold til det globale behovet, men kanskje er det noe å hente her likevel.

Forskere i Nofima har vist at en av komponentene som det finnes mye av i fiskebein, aminosyren hydroxyprolin, kan påvirke fasthet i laksemuskel. Et stort internasjonalt selskap har nylig signert avtale med Nofima om rettighet til å kommersialisere resultatene. De ser mulighetene! Hydroxyprolin kan lett utvinnes fra bindevevsprotein i fiskebein, -skinn og slo, og gi plusseffekter i oppdrettsfisk i form av bedre kvalitet.

Det finnes sannsynligvis mange andre spennende komponenter i fiskebein som vi kan forske mer på. Innsatsen for å kartlegge verdifulle komponenter i restråstoff er imponerende, men fokuset er primært rettet mot utvikling av næringsmidler.

Vi trenger mer forskning på organisk restavfall for å ta vare på nødvendige næringsstoffer til oppdrettsfisk. Resirkulering av organisk avfall fra akvakulturproduksjon vil være en betydelig kilde til fosfor og protein. Forskere i Nofima satser friskt videre for å dokumentere merverdi av komponenter i fiskebein, forhåpentligvis til nytte for både næringsliv og oppdrettsfisk.

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet Fiskaren 23. februar 2011.

Relatert innhold