Lavkarbo – lurt eller ikke?

Mange sverger til lavkarbodiett, og for de fleste gir den en rask vektreduksjon. Men dietten krever inntak av mer fett. Ernæringsfysiolog Ida Synnøve Grini er bekymret for hva det kan gjøre med hjertet og nyrer på sikt.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Synnøve Bårvåg Grini

Lavkarbo-diett innebærer

• Proteinrik mat – som hvitt kjøtt, fisk, cottage cheese og rødt kjøtt

• Moderat med enumettet fett – som olivenolje, rapsolje og fet fisk

• Mye fett, bacon, fløte o.l uten dårlig samvittighet

• Svært begrenset inntak av karbohydrater – melk, pasta, brød, kornvarer, grønnsaker og frukt

• Kosttilskudd – fordi man går glipp av masse vitaminer og mineraler fra korn, frukt og grønnsaker

Teorien som lavkarbo-tilhengere støtter seg til, går ut på at mennesker blir fete på grunn av et for høyt insulinnivå i kroppen, ikke på grunn av et for høyt inntak av fett. Det høye insulinnivået skyldes at vi spiser for mye karbohydrater, hevder tilhengerne.

Kroppen produserer insulin når man spiser karbohydrater, både stivelse og sukker. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin må kroppen lage, fordi insulinet flytter sukkeret fra blodet vårt og inn i cellene, der det blir til energi.

– Lavkaro-tilhengerne peker på at insulin ikke bare flytter sukker inn i cellene, men også frakter fett inn. Dermed kan mye karbohydrater i kosten føre til overlagring av fett. Men her er det snakk om at du spiser mengder med karbohydratrike matvarer som for eksempel pasta, loff og sjokolade over tid, sier Ida Synnøve Grini fra forskningsinstituttet Nofima. Hun legger til at det også er viktig å skille mellom karbohydrater som har en langsomvirkende effekt på blodsukkeret og karbohydrater som gir en rask stigning av blodsukkeret.

Motbevegelsen har kommet

Grini kan fortelle at motstykket til ”Low carb diet” har kommet. Nå er det ”Carb Lovers Diet” som skal gi deg en slankere kropp.

– Det er positivt at dietten vektlegger at en skal spise karbohydrater som gir en langsom metthetsfølelse og dermed også en langsom blodsukkerstigning. Hemmeligheten bak denne, mener tilhengerne, er at resistent stivelse (resident starch) som de kaller for det magiske karbohydrat skal øke forbrenningen i kroppen, sier Grini. Karbohydrater med høy RS-faktor er blant annet grovt brød, poteter, havregryn og fullkornpasta. Årsaken til at resistent stivelse har en gunstig effekt, er ifølge Ida Synnøve Grini at denne formen for stivelse ikke omsettes i fordøyelsen, men brukes av mikroorganismen i tarmen – på samme måten som fiber gjør og kan derfor i denne sammenheng defineres som kostfiber.

Kriseopplevelse for kroppen

– Det normale for kroppen er å forbrenne karbohydrater fra kosten og lage energi til kroppens celler, funksjoner, bevegelser etc. Ved å kutte ut karbohydrater, vil kroppen gå over til å forbrenne fett fra fettreservene. Dette høres forlokkende ut, men det betyr at kroppen innstiller seg på ”krisebluss”, sier Ida Synnøve Grini.

– Resultatet av fettforbrenningen er at kroppen går inn i en tilstand som heter ketose, der kroppen forbrenner fett uten hjelp av karbohydrater. Avfallsproduktet av denne prosessen heter ketonlegemer (aceton). De gjør blodet vårt surt, og det begynner å lukte neglelakkfjerner av pusten vår, fortsetter hun.

– Når vi tømmer kroppen for karbohydrater, følger det også en god del vann med ut. Derfor ser man gjerne en svært inspirerende vektnedgang de første ukene, sier Grini.

Tenk på nyrer og hjerte

For friske mennesker er ikke ketose noe problem. Det som kan være et større problem for helsen vår på lang sikt, er hvordan det høye protein- og fettinntaket påvirker nyrene og hjerte- og karsystemet vårt. Vi vet at et økt inntak av mettet fett vil øke risiko for hjertesykdom, og vi vet at et høyt proteininntak over tid kan slite på nyrene. Det er en av grunnene til at våre helsemyndigheter ikke vil anbefale dette som en god måte å slanke seg på, sier ernæringsfysiologen i Nofima.

Mangler dokumentasjon

Til tross for at lavkarbo er populært og ser ut til å virke for mange, har det ernæringsfaglige miljøet etterlyst bedre vitenskapelig dokumentasjon før de vil slippe dietten inn i varmen.

Det finnes studier som støtter effekten av lavkarbo-dietten. Studiene viser at overvektige som valgte en diett med lite karbohydrater gikk raskere ned i vekt enn de som valgte en tradisjonell slankediett med lite fett og redusert kaloriinntak. Men deltakerne som fikk tradisjonell vektreduksjonsdiett gikk også jevnt ned i vekt. Etter seks måneder var vektnedgangen lik for de to slankemetodene.

Ingen forskjell på slankemetodene over tid

I en nylig gjennomført amerikansk studie sammenlignet man et karbohydratfattig og fettfattig kosthold. 307 overvektige personer i alderen 18 til 65 år deltok i studien. Halvparten av deltakerne fulgte en diett med lite karbohydrater. De øvrige ble anbefalt et fettfattig kosthold. De møttes til jevnlige gruppesamtaler med fokus på mestring og råd om mosjon.

Det gjennomsnittlige vekttapet etter et år var 11 prosent i begge gruppene. Det etterfølgende året la de fleste på seg litt igjen, men det totale vekttap etter det andre året var likevel 7 prosent. Forskjellen mellom deltakerne var liten.

Senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold uttaler til Tidsskrift for Den norske legeforening at studien bekrefter at for personer som ønsker å gå ned i vekt er samlet redusert kaloriinntak viktigere enn valget mellom karbohydratfattig og fettfattig kost.

Velg varig endring

– Studier viser altså at du går ned i vekt uansett hvilken diett du velger. Kunsten er å spise mindre kalorier enn du forbruker, og – ikke minst – effekten virker bare så lenge du følger dietten. Det vil si at vi må spise mindre porsjoner av den maten vi inntar hvis vi ønsker å gå ned i vekt. Forbrenne kalorier gjør en best ved å være fysisk aktiv som igjen vil si at du bør bli svett når du er ute og går tur, sier Grini og tilføyer:

– Min oppfordring er derfor: velg en diett du kan leve med! Er du vant til å spise brød til frokost og lunsj, så hold på det. Reduser heller på mengden, velg grovere varianter og sunnere pålegg. Her kan nøkkelhullet være til hjelp.

Referanser:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2949959/?tool=pubmed

 Mat og helse  

Relatert innhold