Fiskebein gir robust laks

Ved å bruke fiskebein som fosforkilde i laksefôr, vokser laksen bedre, skjelettet blir sterkere og miljøet spares for unødvendig forurensning.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sissel Albrektsen
Sissel Albrektsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 922 89 743
sissel.albrektsen@nofima.no

Med syrebehandlet fiskebeinmel i fôret øker laksens opptak av fosfor med hele 14 prosent, viser ny forskning fra Nofima.

Fisk og pattedyr trenger fosfor for å ha normal vekst, stoffskifte og skjelettutvikling. Fosfor er derfor en viktig ingrediens i fôret til oppdrettslaks.

Historisk sett har fiskemel vært den viktigste fosforkilden i laksefôret. Men i den senere tid har stadig mer av melet blitt erstattet av vegetabilske ingredienser, som i verste fall kan forhindre opptak av fosfor.

Fosfor i fiskebein – tungt å fordøye

For å sikre laksen nok fosfor, er det vanlig å tilsette kommersielle fosforsalter i fôret. Den offisielle anbefalingen i Norge er at det bør være minst 0,6 % tilgjengelig fosfor i fôret for at fisken skal vokse godt og for at det ikke skal oppstå deformiteter i skjelettet. Men forskning utført av Nofima viser at det optimale nivået ligger på 0,8 – 0,9 % tilgjengelig fosfor.

En økning i fosforinnholdet vil gjøre fôret dyrere. Fosfor er en såkalt ikke-fornybar ressurs, og fordi det er høy etterspørsel etter fosfor til kunstgjødsel og samtidig en begrenset tilgang av fosfor fra naturlige kilder, er prisene blitt presset i været. I fiskeoppdrett er det derfor nødvendig å ha en best mulig utnyttelse av fosfor som er tilgjengelig.

Mesteparten av fosfor i fiskemel finner man i fiskebein. Laks har begrenset evne til å fordøye dette fosforet, fordi mineraler er komplekst bundet til andre mineraler i fiskebein. Dette betyr at 60 – 80 % av fosfor slippes ufordøyd ut i miljøet. Dette er både en miljømessig utfordring, og sløsing med en dyr fôringrediens. Dagens situasjon medfører økt behov for å utvikle fôringredienser som er mer effektive og miljøvennlige.

Bedre fosforutnyttelse

Nofima arbeider med å utvikle metoder for å øke utnyttelsen av fosfor. Fiskemelet, som har vært den største fosforkilden historisk, brukes i stadig mindre grad i fiskefôr. Samtidig produseres det store mengder restråstoff i form av hode- og ryggavskjær fra fiskeri og havbruk.

Protein og fett fra restråstoffet regnes som en verdifull ressurs, mens beinfraksjonen har vært vurdert som problemavfall. Men det er i fiskebeina at fosforet finnes. Spørsmålet forskere ved Nofima reiste, var om man kunne male opp fiskebeina og bearbeide råstoffet på en måte som kan gjøre fosforet mer lett løselig og tilgjengelig for laksen? Dette har nå forskerne testet ut.

– Resultatene var veldig positive. Hvis man benytter fosfor fra fiskebein utnytter laksen fosforet så effektivt at det faktisk ikke er nødvendig å tilsette andre fosforsalter i fôret, sier seniorforsker Sissel Albrektsen fra Nofima i Bergen.

Positivt for vekst og skjelettbygning

Forskerne prøvde ut flere dietter med fosfor fra ulike kilder; enten fra kommersielle salter eller fra tørket fiskebeinmel som hadde gjennomgått ulike syrebehandlinger. De ulike fôrene ble servert til laks på 170 gram i en periode på tre måneder. Deretter ble det gjort målinger av fisken etter en rekke kriterier.

Fôret med syrebehandlet fosfor fra fiskebein økte opptaket av fosfor i laksen med 14 %. Evnen til å fordøye proteiner, fett og en rekke andre mineraler økte også i betydelig grad med denne dietten.

– Vi fant også effekter vi ikke hadde regnet med. Fisken som fikk dette fôret vokste bedre enn de andre fiskegruppene, og ikke en eneste av dem hadde deformiteter, forteller Albreksten.

– Ettersom fiskebein inneholder mange ulike spormineraler i tilegg til makromineraler som fosfor, kalsium og magnesium, tror vi at fiskebein framstilt på denne måten kan gi et mer balansert tilskudd av mineraler som kan være gunstig for vekst og normal skjelettutvikling.

Fra kolmule til sild

Fiskebeina i denne forskningen kommer fra kolmule. Men stadig mer av fiskemelet i dag kommer fra sild. Nå har Albrektsen og hennes kolleger planer om å forske på de samme problemstillingene på sildebein.

– Sildebeina er totalt forskjellige fra kolmulebein. De er mykere, inneholder mer fett og mindre mineraler. Vi vil undersøke om samme type behandling på dette råstoffet vil gi samme effekt, sier Albrektsen.

Forskerne ønsker også å utføre en kost/nytte-analyse for å finne ut i hvilken grad det vil være lønnsomt å produsere fôr med fosfor fra fiskebein i stedet for fra dyre salter.

 Ernæring og fôrteknologi  

Relatert innhold