Lønnsomt med levende torsk

Nofima har gjennomført en kartlegging av næringens erfaringer med fangstbasert akvakultur av torsk.

Kontaktperson
Portrettbilde av Øystein Hermansen

Oppdretternes bidrag er uvurderlig

Tidligere studier har fokusert på fiskeflåten, mens denne tar for seg oppdretterne. Begge grupper er relativt små, oversiktlige og spredt langs kysten. I hovedsak drives det oppfôring av torsken, selv om det også er vanlig å lagre den største fisken uten fôring. I tillegg til kartleggingen er det også utviklet en lønnsomhetsmodell over aktiviteten. Denne er også i stor grad basert på informasjon fra næringen. Disse fortjener ros for å være svært åpne og dele av informasjonen de har generert gjennom flere års anleggsdrift.

Mannskapets kunnskaper gjør forskjellen

Resultatene viser i første rekke stor variasjon. De viser også at kunnskap og erfaring er viktige for drift av anlegg. Allerede fra mottak av fisk fra fiskebåten ser man forskjeller i kvalitet og overlevelse mellom fartøyene. Dette skyldes trolig både utrustning, sesong og vær, men viktigst synes mannskapets kunnskaper og evne til å sortere ut fisk med skader.

Noe av torsken venner seg ikke til livet som oppdrettsfisk og vil ikke ta til seg mat som tilbys – sild og lodde. Andelen "tapere" er en viktig lønnsomhetsparameter som oppdretterne ikke hadde gode data på. Forsøk indikerer at denne er rundt 20 %. Fisken vokser relativt godt når den behandles optimalt; forsøksmodellen opererer med en dobling av vekten på om lag 6 mnd. Dette tilsvarer veksten fra modeller utviklet for oppdrettstorsk fra klekkeri. Svinn og dødelighet er relativt lavt, ca 5 % om man unngår tap. Slikt tap kan skrive seg fra rømming og selangrep, som noen har vært utsatt for.

Sesongvariasjonene må utnyttes

De største kostnadene er knyttet til kjøp av fisk, fôr og slakting/pakking. Salgsinntektene er avhengige av at man utnytter sesongvariasjonen i priser for fersk fisk og filet. Prisene på høsten er for eksempel langt høyere enn ved fisket som finner sted i april. Samlet sett gir denne modellen god lønnsomhet, med et estimert resultat på 2,8 kr/kg sløyd fisk og netto på 9,5 mill kr per dags dato.

Disse resultatene påvirkes sterkt, spesielt av endringer i førstehåndsprisen og salgspriser. Allerede ved en nedgang i salgspris på 7 % er lønnsomheten borte. Dette betyr samtidig at lønnsomheten blir svært god om man gjennom godt markedsarbeid kan oppnå høyere priser enn forutsatt.

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Prosjektleder har vært forsker Øystein Hermansen, med bidrag fra forskere tilknyttet Nofimas Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur.

 Fangstbasert akvakultur    Næringsøkonomi  

Relatert innhold