Hva gjør vi med resten?

Kronikk

Alt restråstoff fra pelagisk industri blir i dag brukt. Men det er åpenbart at det er muligheter for enda større gevinst.

Hvert år får vi rundt 2900 trailerlass med avskjær bare fra pelagisk fisk, tilsvarende 290.000 tonn (ref. Rubin 2009).   Og alt sammen brukes til noe fornuftig. Det aller meste går til ensilasje og ender opp som tilsetning i fôr. En god del går fiskemel og fiskeolje som også ender opp som en viktig ingrediens i fôr.  Nyttige produkter alle sammen, men betalingen kunne ha vært bedre.

Nå i romjula er det nok mange som nyter julesilda til frokosten. Flere prisverdige initiativ arbeider for å gjøre pelagisk fisk som sild og makrell mer attraktiv for matbordet. Men i fremtiden kan stort potensial for lønnsomhet ligge i restråstoffet, og mengden restråstoff øker i takt med økt andel filetering. Vi ser stadig flere nye bruksområder. Den nye oljeindustrien med sine omegaprodukter er så vidt i gang, og kurvene peker stadig oppover. Proteiner fra restråstoff blir ingredienser i helsefremmende produkter, sportsdrikker og kosmetikk, for å nevne noe.

Men når dagens best betalte deler av restråstoffet er benyttet, er det fortsatt verdipotensial i det som er igjen. Vi snakker blant annet om sekundære restråstoffer som beinfraksjoner, olje og slamfaser. Også dette inneholder viktige stoffer som kan brukes til flere viktige og godt betalte formål.

Det vi mangler er en helhetlig strategi for hvordan vi kan utnytte hele restråstoffet i nye høykostprodukter slik at verdiskapingen blir størst mulig. For å få til en slik strategi er det behov for kompetanse på produktutvikling og marked. Produktutvikling krever systematisk og grundig forskning på råvarekvalitet og prosess. Og vi trenger mer forskning for å finne ut hvordan vi kan kombinere ulike kjente og nye prosesser, og hvordan restråstoffets verdi ivaretas helt fra sløying og filetering frem til endelig produkt.

Helhetlig utnyttelse av fisken er bærekraftig og lønnsomt. Hver ekstra krone man får per kilo restråstoff betyr 290 millioner kroner mer. Næringsstoffene i restråstoffet gir også økt lønnsomhet til de som skal benytte dem videre. Kan de bidra til et bedre laksefôr, kan laksen bli sunnere eller vokse bedre. Produkter som får ekstra god næring blir enda sunnere å spise, og kan få en høyere pris.

Det at Norges forskningsråd har satset på forskning på råvarekvalitet og prosess viser at de også ser potensialet i næringsrettet forskning og utvikling på dette området.

I jobben min som forskningssjef i Nofima ser jeg stadig nye eksempler på gode bruksområder som kan øke verdiskapingen for pelagisk industri. Blant annet viser vår forskning at prosessering av fiskebein øker tilgjengeligheten av næringskomponenter som for eksempel fosfor slik at fiskebein blir en miljøvennlig og effektiv fosforkilde for laksefôr.  Tilsvarende kan også nye produkter med utgangspunkt i sildemelke som råstoff brukes både i næringsrik barnegrøt og som kosttilskudd ved feilernæring og restitusjon.  Bare for å nevne noe.

Nofimas lønnsomhetsundersøkelse viser at 2009 var det beste året noensinne for pelagisk industri. Dette er et godt utgangspunkt for å få til enda mer! Skal verdiskapingen økes må den tuftes på solid kunnskap som grunnlag for en helhetlig strategi. Det er helt avgjørende for vekst og utvikling langs kysten.

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet Fiskaren 29. desember 2010.

Relatert innhold