Hva er norsk mats fortrinn?

Matindustrien har sammen kommet frem til at de ønsker mer forskning på driverne for forbrukernes valg og hva de synes om norske produkter. De ønsker dessuten mer forskning på sunne norske produkter og nye skånsomme teknikker.

Norsk matindustri er konkurrenter, men søker også samarbeid. De har nå kommet opp med mer en 20 prosjektideer som er basert på felles forskningsbehov. Noen stikkord for fremtidens forskningsbehov er: Sunnere produkter, forebygging av overvekt, forbrukeres valg, kvalitet på råvarer.

– Vi ønsker forskning som kan underbygge fortrinn ved den norske maten. En dypere forståelse for dyrkingsforhold, innholdsstoffer og andre faktorer som er særegne for norsk mat vil kunne benyttes i markedsføringen av norske matvarer. Det vil gi et konkurransefortrinn for norsk matindustri både nasjonalt og internasjonalt, sier Johanne Brændehaug fra Tine. Hun er talsperson for en gruppe som har jobbet med å definere matbransjens prioriteringer for de neste to årene.

Forskning gjennom hele verdikjeden var et gjennomgangstema da rundt 40 personer fra de største norske matbedriftene, forskningsinstitusjoner og fagmiljøer innenfor matindustrien var samlet til dialogmøte på Gardermoen. Hensikten var å prioritere områder det bør satses på i årene fremover.

Møtet ble arrangert av Norsk teknologiplattform (NTP) Food for life, som NHO Mat og Drikke leder, og som Nofima har sekretariat for. Tilstede var norske matbedrifter på blå og grønn side, forsknings- og utviklingsmiljøer og representanter fra forskningsfondene og Norges forskningsråd.

Samarbeid, sier Forskningsrådet

– Vi forventer samarbeid mellom matbedrifter, og søknader fra flere bedrifter med sammenfallende behov vil bli prioritert. Søknaden står sterkere hvis bedrifter samarbeider, oppfordret Unni Røst fra Norges forskningsråd om søknader til Matprogrammet i 2011.

– Matbedriftenes behov bestemmer temaer i utlysningen i Matprogrammet. Derfor er vi opptatt av å møte bedriftene gjennom NTP Food for life. Deres prioriteringer skal sammenfalle med våre, sa Røst til deltakerne på møtet. Hun utdypet med å si at initiativet til prosjektsøknader må ligge i bedriftene, og at forskerne skal være en tjenesteytende partner.

– Vi har fått en budsjettøkning fra Landbruks- og matdepartementet for 2011, og utlysningene er ute nå med søknadsfrist 16. februar, sa Unni Røst.

Jubel over økt bevilgning

Roald Gulbrandsen fra NHO Mat og Drikke gledet seg også over Landbruks- og matdepartementets satsing på forskning og utvikling.

– LMD har nettopp kommet med budskapet om rundt 8 millioner i økte bevilgning til næringsrettet forskning i 2011. Det er en gledelig melding. Uten denne ekstrabevilgningen hadde det ikke vært noen utlysning på brukerstyrte prosjekter. Innovasjon i industrien innebærer høy risiko for bedriftene, derfor er bransjen avhengig av trygge rammebetingelser, sa Roald Gulbrandsen.

Unni Røst oppfordret også til engasjement lenger frem i tid. Norges forskningsråd er i gang med planer for 2013 og utover, og ønsker en planmessig dialog med Food for life om prioriteringer av langsiktig forskning fra år 2013.

Arcus delte erfaringer

Ivan Abrahamsen fra Arcus har jobbet med forskningsmiljøene Sintef og Nofima for å forbedre produksjonsprosess, blant annet med filtering og lagring av akevitt. Han oppsummerer med at Arcus både tilegnet seg kompetanse om prosess, og endret produksjon gjennom prosjektperioden. Dette har ført til at de har hadde vesentlig reduksjon i kostnader og investeringer. Han har positiv erfaring med å samarbeide med forskningsmiljøer.

– Minste krav til forskningsmiljøene er at de må kjenne til produksjonsprosessen vår. Kjenner de ikke til den, forventer jeg at de gjør seg kjent med den. Det er dessuten viktig at resultatene settes inn i en kontekst når det leveres rapporter fra forskningsmiljøer. Ledelsen er til syvende og sist opptatt av én ting – at prosjektet resulterer i økonomisk gevinst. I prosjektet Sapiva fikk vi betydelig reduksjon i kostnader og investeringer. I tillegg fikk vi økt kunnskap, en bedre forståelse for teknologien, optimale produksjonsprosesser og samarbeid på tvers i organisasjonen, oppsummerer Ivan Abrahamsen. Resultatene fra prosjektet er brukt til utforming av ny fabrikk ved Hjelleråsen.

NTP FOOD FOR LIFES PRIORITERTE FORSKNINGSOMRÅDER

Mat, måltid og forbrukeradferd

Behov for kunnskap om driverne som ligger til grunn for de faktiske valgene forbrukeren gjør og preferansene for norske produkter.

Produktkvalitet og innovasjon

Behov for kunnskap om råvarekvalitet, resept og nye skånsomme prosesseringsteknikkers betydning for produktkvalitet og holdbarhet.

Mat og helse

Behov for kunnskap som kan bidra til utvikling av sunne, attraktive norske produkter og dokumentasjon av helseeffekter.

Ansvarlig og effektiv matproduksjon

Behov for kunnskap som kan bidra til optimalisering og effektivisering av norsk matproduksjon inkl optimal råstoffutnyttelse.

Bedriftene som har bidratt til å skissere ønskede forskningsområder er:

• Axellus

• Mills

• Nortura

• Stabburet

• Tine

• Biokapital

• Bama

• Arcus

• Norgesmøllene

• Leiv Vidar

• Kavli

• Marine Harvest

• KSL Matmerk

• Lerum

• Fiskeri og havbruksnæringens landsforening

• Universitetet for miljø- og biovitenskap

• Bioforsk

• Sintef Fiskeri og havbruk

• Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond

• Animalia

• Statens institutt for forbruksforskning

• Høgskolen i Akershus

• NHO Mat og Bio

• NHO Mat og Drikke

• Nofima

Relatert innhold