Hurtige målinger for trygg mat

Forskere har sendt en undersøkelse til bedrifter i Europa, for å få mer kunnskap om hva slags verktøy bedriftene har for å måle at maten er trygg å spise og av høy kvalitet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Cathrine Finne Kure
Cathrine Finne Kure

EU-koordinator/senior prosjektleder
Tlf.: +47 480 09 633
cathrine.finne.kure@nofima.no

MoniQA (Monitoring and Quality Assurance in the Food Supply Chain)

MoniQA er et EU-finansiert forskningsprosjekt med 33 organisasjoner fra hele verden som deltakere. Nofima er med i dette prosjektet. Deltakerne i MoniQa jobber sammen for å hjelpe matprodusenter, grossister og myndigheter til å ta hånd om utfordringene knyttet til matsikkerhet. MoniQA skal fokusere på etablering av felles metoder og standarder for analysering av mat. Et hovedfokus er hurtige analysemetoder og deres anvendelse og pålitelighet i overvåking og rutinetesting.

De fant at det er et stort behov for hurtige målemetoder i næringsmiddelindustrien – først og fremst relatert til mikrobiologiske analyser.

Om undersøkelsen

I prosjektet MoniQA ble det i 2009 gjennomført en spørreundersøkelse som fokuserte på bruk og framtidig behov for analysemetoder, inkludert hurtigmetoder. Det ble også spurt om hvilke type kommunikasjonsteknologi bedriftene hadde for å overvåke og lede systemer for kvalitet og trygg mat.Norge var med i kartleggingen. Det ble sendt ut et spørreskjema til små og store matbedrifter i 17 land. Av de 661 respondentene fra 17 land, var 47 fra Norge. Totalt var 67% av bedriftene små og mellomstore bedrifter, og de resterende 33% var større bedrifter. Respondentene fordelte seg jevnt i alle produktsektorer. I 2010 ble det foretatt en oppfølgingsundersøkelse for å kartlegge bedriftenes behov for hurtigmetoder nærmere.

Bedre kontroll

Majoriteten av de norske respondentene mente at innføringen av IKT-systemer hadde bedret arbeidet med kvalitetssikring og gjort at bedriften hadde bedre kontroll med prosessene. Undersøkelsen viser at de to mest brukte systemene var ISO 22000:2005 (34%) og BRC Global Standard (32%). Blant de norske respondentene var flest sertifisert etter BRC Global standard (34%), mens langt færre var ISO 22000:2005 sertifisert (15%). I tillegg var over 30% av de norske respondentene ikke sertifisert – mot 12% av totalt deltakende bedrifter i hele undersøkelsen.

De norske resultatene samsvarte med resultatene fra hele undersøkelsen, med unntak av en høyere andel bedrifter i Norge som ikke er sertifisert etter en standard. Dette betyr at det er et behov for fortsatt fokus på utvikling av hurtige analysemetoder.

Hva analyseres det for?

I undersøkelsen kom det fram at det vanligste er å analysere for mikrobiologiske kontaminanter (90% av respondentene), etterfulgt av metall (49%), pesticider (48%), fremmedlegemer (46%) og mykotoksiner (41%). Resultatet var uavhengig om det var små eller store bedrifter. Prøvene som ble tatt fordelte seg jevnt mellom prøver på råvarer, bearbeidede produkter, ferdigprodukter og miljø.

Ønsker forbedrede metoder

To tredjedeler av respondentene bruker hurtigmetoder i deres daglige drift. Ca. halvparten av bedriftene analyserer prøver både interne og eksternt (56%), mens 9% foretar kun analyser internt og 35% kun eksternt. Bedriftene ga uttrykk for at introduksjonen av hurtigmetoder hadde vært viktig for å bidra til bedre oppfølging av arbeidet med mattrygghet.

Mikrobiologiske hurtigmetoder er mest brukt, etterfulgt av myktoksin- og allergenmetoder. Undersøkelsen avdekker også at bedriftene har behov for nye eller forbedrede metoder for påvising av disse parameterne.

Bedriftene i Europa vurderer bruk av mikrobiologisk-relaterte hurtigmetoder som viktigst i alle sektorer. Unntaket er ingredienssektoren, som vurderer mykotoksiner og allergener som viktigst, og myktoksiner er viktigst i bakerisektoren. Alle sektorene svarte at de trenger flere hurtigmetoder, og da spesielt verktøy for mikrobiologiske tester (43%), for allergener (26%) og mykotoksiner (20%).

På bakgrunn av resultatene fra den første undersøkelsen, ble det i 2010 foretatt en ny undersøkelse i alle land som er med i MoniQA prosjektet. Det ble spurt etter mer utdypende informasjon om hvilke typer kontaminanter bedriftene benytter hurtigmetoder til i dag, hvilke utfordringer de har med disse og hva de ønsker for fremtiden.

Hovedkonklusjonen fra denne oppfølgingsundersøkelsen var at hurtigmetoder for de mikrobiolgiske kontaminanter var mest brukt. E. coli (33,2%), total antall bakterier (23,1%), Salmonella (19,7%) og mugg og gjær (17,9%) var de mikrobiologiske kontaminantene som det ble hyppigst analysert for, etterfulgt av metall (15,2%) og mykotoksiner (14,3%). Det er stort behov for nye hurtigmetoder.

 Trygg og holdbar mat  

Relatert innhold