Matavfallet skal ned 25 prosent

ForMat-konferansen markerte den offisielle starten på prosjektet som skal forebygge matavfall i Norge. Her fikk vi innblikk i matavfallssituasjonen både i Norge og rundt om i verden. Det anslås at halvparten av all mat som produseres på verdensbasis blir kastet!

Kontaktperson
Oddvin Sørheim

Forsker
Tlf.: +47 900 15 436
oddvin.sorheim@nofima.no

Dagens store matavfallsmengde er et alvorlig samfunnsproblem, og for å forebygge matavfallet i Norge har næringslivet innen matsektoren samlet seg i ForMat-prosjektet. Målet for prosjektet er å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 prosent innen 2015. Sentrale deler i prosjektet vil være kompetansenettverket Lønnsom holdbarhet som arrangeres av Nofima og forskningsprosjektet Reduksjon av matavfall der Østfoldforskning, Nofima og SIFO samarbeider med industrien og dagligvaresektoren.

Matavfall er et problem med mange dimensjoner
Miljø og klima, verdens matvaresituasjon og økonomi er alle viktige aspekter ved matavfallet. Det brukes eksempelvis enorme mengder vann til å produsere mat, og vannmangelen i verden øker. Når undersøkelser viser at én kg poteter krever 60 liter vann, én kopp kaffe 140 liter, ett glass juice 170 liter og én hamburger hele 2400 liter vann har vi lengre noe valg – matavfallet må reduseres.

Når en stor andel av verdens klimagassutslipp oppstår som følge av matproduksjon og avfallet fører til store mengder søppel, er det ingen tvil om at matavfallet er et gigantisk miljøproblem. Når vi dessuten vet at maten som kastes i den vestlige verden er nok til å dekke matvaremangelen i verden og vel så det, samt at kasting av mat er ren sløsing med penger, er det på tide at matavfallsproblematikken kommer opp på dagsordenen også i høyeste hold.

Dette har den norske regjeringen innsett, og både Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet støtter opp om ForMat-prosjektet.

– Dårlig oppdragelse – derfor kaster vi mat
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk poengterte at kasting av mat dreier om dårlig oppdragelse, og i det legger han at norske forbrukere mangler kunnskap og opplæring om sammenhengen mellom mat, forbruk, ressurser og klima- og miljøproblemer.

– Vi tar oss ikke tid til å planlegge matlagingen og handling. Vi mangler grunnleggende kunnskap om mat, hvordan vi skal behandle restematen og hva vi skal bruke den til, og derfor ender det med at vi kaster den, sier Brekk.

Den britiske forskeren og skribenten Tristram Stuart beskrev matavfallsproblemet i både globalt og britisk perspektiv. Mye av maten som produseres blir ikke engang høstet eller videresendt til industrien, fordi den har små skjønnhetsfeil, et eksempel er poteter med ”øyne”. En hel del mat kastes i industrileddet fordi det stilles krav til identiske produkter.

– Jeg har besøkt blant annet en sandwichprodusent der ikke bare skalken men også den neste skiven ble kastet fordi den var litt mindre enn de øvrige skivene på brødet, og kravet er at alle skiver skal være helt identiske. Dermed kastet fire skiver, og ca 20 prosent av hvert brød. Dette gir naturlig nok enorme avfallsmenger. Nå har produsenten inngått en avtale med en bonde like i nærheten som kjøper brødet og bruker det til dyrefôr, forteller Stuart.

Mange misforstår holdbarhetsbetegnelser
I forkant av forskningsprosjektet Reduksjon av matavfall er det gjennomført omfattende undersøkelser både i dagligvareleddet og blant norske forbrukere om hvorfor de kaster mat.

– Datostempling og krav til ferskhet er den desidert viktigste årsaken til at mat kastes fra butikkleddet. For bakervarer er kravet til ferskhet avgjørende, mens datostemplingskravet er knyttet til blant annet meieriprodukter samt kjøtt- og fiskeretter, sier Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.

Blant norske forbrukere er datostempelet den viktigste årsaken til at vi kaster mat, og det kastes ganske mye mat på grunn av misforståelser knyttet til merking.

– Holdbarhetsfastsettelse brukes først og fremst ut fra mattrygghet og for lettbedervelige produkter må man ta hensyn til mulig fremvekst av sykdomsfremkallende bakterier. I Norge merkes disse med betegnelse ”siste forbruksdato”, mens betegnelsen ”best føre” hovedsakelig brukes med tanke på sensorisk kvalitet, forteller Kjersti Trømborg ved Nofima.

– For å nå målet om en reduksjon av matavfallet med 25 prosent vil vi jobbe på flere fronter og de viktigste vil være mer kunnskap og riktig fastsettelse av datomerking, bedre emballering, mer effektiv varerullering og varedistribusjon og informasjonskampanjer mot forbrukerleddet, sier Hanssen.

Money talks
Både blant briter og svensker viser det seg at viktigste argumentet for å få folk til å redusere matavfallet er å gjøre dem bevisste på at de sløser med sine egne penger.

Julian Parfitt fra ResourceFuture presenterte resultatene fra WRAP – den store britiske matavfallsundersøkelsen og hvordan de jobber for å redusere matavfallet i Storbritannia.

– Britene kaster 5,3 millioner tonn fullt spisbar mat og drikke hvert år. Dette tilsvarer 20 millioner tonn CO2, og motsvarer 25 prosent av avgassene fra Storbritannias biltrafikk. I kroner og øre utgjør avfallet 12,2 milliarder pund per år, og 480 pund per person. Mens det økonomiske argumentet slår an blant forbrukerne, er det få som tenker over miljøeffekten. Folk tenker gjerne at maten kommer jo fra jorden og går tilbake til jord. De ser ikke de store miljøproblemene og er derfor mer opptatt av å spare penger enn av miljøeffekten, forteller Parfitt.

Også erfaringene fra konsumentforeningen i Stockholm viser at penger spart er det viktigste argumentet for å slutte å kaste så mye mat. En gjennomsnittlig svensk tobarnsfamilie kan spare 8100 ved å redusere matavfallet.

I arbeidet med å få forbrukere til å redusere matavfallet har konsumentforeningen tatt i bruk både blogg, youtube, facebook og twitter.

– Våre erfaringer med både facebooksiden ”Släng inte maten” og bloggen ”Louises konsumentkoll” er veldig gode. Ikke bare har vi fått mange forbrukere på banen, men også industrien engasjerer seg på en helt annen måte enn når vi eksempelvis sender e-post. Rett og slett fordi de vet at dette leses av deres kunder, sier Louise Ungerth, sjefen for konsument og miljøspørsmål i konsumentforeningen.

 Trygg og holdbar mat  

Relatert innhold