Miljø og økologi går hånd i hånd

Miljømessige fordeler av økologisk landbruk, inspirasjon fra the Edible Schoolyard, matglede og samarbeid for å gjøre hverandre gode var sentrale budskap på Økologifagdagen hos Nofima.

Det var også flere foredragsholdere som kom med oppfordringer til det offentlige om å øke sine innkjøp av økologiske produkter for å ta sin del av ansvaret om å nå regjerningens mål på 15 prosent økologiske produksjon og forbruk i Norge innen 2020.

Fokusér på særpreg og matglede
Forskningsdirektør Einar Risvik i Nofima ønsket velkommen til Økologifagdagen med å oppfordre økologiske produsenter til satse på å utvikle nye og særegne økologiske råvarevarianter gjennom å ta tak genmaterialet fra gamle nordiske kulturvekster som ikke er i produksjon i dag. Den nordiske Genbanken har sitt sentrallager i Alnarp i Sverige.

– På denne måten kan økologiske produsenter skape produkter som automatisk gir merverdi fordi det ikke finnes noe liknende i dag, fremfor å konkurrere med produkter som blir veldig like de konvensjonelle, sier Risvik. Han påpeker videre at det er verdt å vite at det finnes en villighet i en del forskningssammenheng å bruke penger på å utvikle nye matsorter.

Matglede står sentralt, også for Andreas Viestad. Inspirert av Alice Water og the Edible Schoolyard ønsker han å lære barn og unge om verdien av mat. Dette vil han gjøre på Geitmyra Gård, som ligger midt i Oslo – symbolsk på grensen mellom øst og vest. Her vil han kombinere kurs i matlagningen med en påminnelse om hvor maten kommer fra og øke bevisstheten om sammenhengen mellom matglede, ernæring og sunne matvalg.

Få frem miljøverdiene av økologisk landbruk
– Økologi er miljøvennlig, og den økologiske maten bør markedsføre seg som miljøvennlig. Det gjøres i altfor liten grad i dag, sier statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen. For, fortsetter hun: – det er faktisk slik at nordmenn kjøper mer miljømerkede produkter enn danskene, men danskene overgår oss i stor utstrekning når det gjelder kjøp av økologisk mat.

Økologisk mat er kommet i gang som en motreaksjon på den konvensjonelle landbruket og dennes industrialisering. I Norge er det en diskusjon om det økologisk trengs når det konvensjonelle anses som miljøvennlig i seg. Men det er mange miljømessige fordeler av økologisk mat, og Sørensen mener at disse må profileres tydeligere.

De største miljøfordelene med økologisk landbruk er knyttet til naturmangfoldet, mindre gjengroing og næringsbalansen. Eksempelvis endrer kunstgjødsel balansen mellom nitrogen og fosfat, gir miljøavfall og avrenningsproblemer, mens sprøytemidler er en stor global utfordring. Dessuten er artsrikdommen langt større ved økologisk landbruk og Sørensen mener at nytte av et stort naturmangfold er svært undervurdert. Et eksempel er nedgang i biebestanden i USA, her er man bekymret for pollineringen.

– Vi har også undervurdert effektene av nitrogenforstyrrelser. Kretsløpet er tilført for mye nitrogen, og i tillegg er vann og vassdrag tilført mye forurensning gjennom avrenning. Et eksempel er Sørlandets økologiske katastrofe, her har krypsiv har fått enormt gode vekstvilkår i kalkede vassdrag, og man mistenker at dette kan skyldes kalking, mindre fosfat og mer nitrogen, forteller Sørensen.

Flere satsninger på økologiske meierivarer
Rørosmeieriet har startet produksjon av Økologisk Ekstra Lett Melk for Coop. Dette gir et overskudd av økologisk fløte, og den selger de nå i 10 litersforpakninger til Horeca-bransjen. Meieriets Anne-Marie Estensen fortalte om at de også opplever en hyggelig vekst i etterspørselen etter deres økologisk rømme. Meieriet som nå har levert økologiske produkter i snart ti år ser lyst på fremtiden. Ikke minst på grunn av distribusjons- og salgssamarbeid gjennom Rørosmat.

– Vi er 20 lokale matprodusenter som samarbeider og gjør hverandre gode, sier Estensen.

Det er en drøy måned siden Coop lanserte Norges første EMV-melk, Änglamark Økologisk Ekstra Lett. Foreløpig selges melken i Midt-Norge og på Østlandet, og Coop har gjennomført en rekke salgsfremmende aktiviteter i butikk. Melken selges i dag til samme pris som Tines konvensjonelle ekstra lett melk, og Coops miljøsjef Knut Lutnæs fortalte at han har forundret seg over noen av reaksjonene som har kommet fra Bondelaget om at Coop selger melken for billig.

– En av grunnene til at vi startet produksjon og salg av vår egen økomelk var bekymringen for den fallende økomelkomsetningen i Norge, og vi ble derfor veldig overrasket over Bondelaget lunkne mottagelse, sier Lutnæs, som også fortalte at målet er å selge fire millioner liter økomelk per år.

Optimisme blant økoaktører
Selv om de seneste tallene fra Statens Landbruksforvaltning viser at det er et langt stykke frem til regjeringens 15 prosentmål, er optimismen så absolutt til stede blant norske økoaktører. Da Elin Røsnes fra SLF presenterte rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer for 1. halvår 2010 var det flere som påpekte at selv om omsetningen hadde gått ned sammenliknet med 2. halvår 2009, har den aldri tidligere vært så høy for årets første seks måneder.

I 2008 var den økologiske omsetningen av mat- og drikkevarer i dagligvare og helsekost 410 millioner for de første seks månedene, i 2009 var tallet 473 millioner og i år oversteg omsetningen en halv milliard og endte på 507 millioner.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold