Mer penger i lodde?

Lodderogn kan være en gullgruve, om man bare får tak i den. Fra råstoff til ferdig produkt kan den øke sin verdi hele sju ganger. Men tilgangen på lodde varierer. Nå undersøker forskere hvilke fordeler faste stabile kvoter kan gi.

Kontaktperson
Portrettbilde av John Roald Isaksen
John Roald Isaksen

Forsker
Tlf.: +47 992 59 717
john.isaksen@nofima.no

Fakta

Samfengt lodde er ho- og hannlodde som produseres/fryses i starten av sesongen før rogna er moden, og eksporteres hovedsakelig til Øst-Europa. Rognlodde (ho-lodde) produseres senere i sesongen når lodda er klar til å gyte. Den eksporteres frossen til Japan, og spises hel. Lodderogn produseres i slutten av sesongen når rogna er helt moden. Rogna renses og fryses og selges i hovedsak til Japan og Østen.

Størrelsen på loddebestanden varierer kraftig fra år til år. Nesten all fisken dør etter gyting, og inngår som en viktig del av næringskjeden for torsk og annen fisk i Barentshavet.

For den delen av fiskeflåten som satser på torsk og annen bunnfisk er det viktig at torsken får spise nok lodde. De som fisker lodde ønsker på sin side at det åpnes for størst mulig fangst.

Lite forutsigbarhet

Forvaltningsmyndighetene setter ikke i gang fiske før gytebestanden overstiger 200 000 tonn. De siste 25 årene har det bare vært åpnet for loddefiske i 11 av årene. Da fisket igjen åpnet i 2009 var det seks år siden sist. I år fikk norske fiskere en kvote på 245 000 tonn.

– Et slikt ”av og på”-fiske skaper problemer for de som skal ta hånd om lodda. Kompetansen på fangst, produksjon og markedsføring blir vanskelig å holde ved like, sier forsker John R. Isaksen i Nofima.

– I tillegg er det kostnader forbundet med et slikt fiske, ved at produksjonsutstyr ikke blir brukt. For åtte år siden var det åtte mottak for konsumlodde i Finnmark, og i dag er det bare ett slikt mottak igjen.

Godbit i Japan

Lodda brukes både som mat til mennesker og til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Markedet betaler mest for lodde som går til menneskemat.

– Japanerne setter til livs rundt 20 000 tonn rognlodde hvert år. De foretrekker lodde fra Barentshavet, og er villig til å betale mer enn andre markeder, forteller Isaksen.

Øst-Europa er et forholdsvis nytt marked for lodde. Her kjøper man mye samfengt lodde, som har lavere pris enn rognlodda (se faktaboks).

Japan har tradisjonelt vært det best betalte markedet for norsk lodde. Japanerne steker rognlodda hel og spiser den som bar-snacks. Lodda kan dermed være god butikk, så lenge man har tilgang på den. Men kvotene varierer mye fra år til år. I årene det ikke kan fiskes lodde, må markedet henvende seg til andre.

Nye tanker

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal Nofima sammen med Havforskningsinstituttet se nærmere på forvaltningen av lodde og konsekvenser for både fiskeflåte, industri og viktige markeder.

Forskerne skal blant annet kartlegge fangst, produksjon og eksport, og sammenligne verdiskapingen fra loddefisket basert på to ulike forvaltningsstrategier. Den ene er dagens ”av og på”-fiske. Den andre er en stabil, begrenset kvote, innenfor en biologisk bærekraftig ramme. En slik kvote kan ivareta de viktigste markedene.

– For bedre å utnytte markedspotensialet til lodda trenger vi å finne ut hvordan vi kan øke forutsigbarheten. Men det er behov for å være varsom i behandlingen av loddefisket, både fra forvaltningen, fra forskerhold og fra næringsaktører, avslutter Isaksen.

Relatert innhold