Lurt med linefiske

Nyhetssak Det er flere fordeler med linefiske sammenlignet med trålfangst. Mens forskere og sensorikere ved Nofima har analysert fiskekvaliteten, har Østfoldforskning laget et komplett miljøregnskap.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn Tore Rotabakk

Nyhetssak

Det er flere fordeler med linefiske sammenlignet med trålfangst. Mens forskere og sensorikere ved Nofima har analysert fiskekvaliteten, har Østfoldforskning laget et komplett miljøregnskap.

I prosjektet ”Fra bunn til munn” er det sett på hele verdikjeden av linefanget hvit fisk. Det har vært et samarbeid mellom Mustad, Domstein, Tracetracker, Østfoldforskning og Nofima.

Hvitere og fastere fiskefilet
– Vi har analysert og sammenliknet fisk fanget med line og fisk fra trålfangst. Det viste seg at linefanget fisk både er hvitere i kjøttet og gir en fastere filet. De viktigste årsakene til bedre kjøttkvalitet hos linefanget fisk er bedre utblødning og færre klemskader, sier forsker Bjørn Tore Rotabakk hos Nofima Mat.

Både klemskadene og den dårligere utblødningen skyldes at man ved trål drar opp mellom 5-20 tonn fisk på dekk per gang, mens en og en fisk dras om bord ved bruk av line. Hos Nofima Mat i Stavanger har forskere og sensoriske dommere gjennomført både kjemiske, tekniske og sensoriske analyser for å vurdere fiskekvaliteten.

Smaksdommerne har bedømt fisk ut fra farge, tekstur, lukt, spalting og overflate, mens kokker ved Gastronomisk Institutt har vurdert smaken. Konklusjonen fra begge gruppene er at linefanget fisk holder en langt bedre kvalitet.

Lavere CO2 forbruk
Østfoldforskning har vært ansvarlig for å lage et komplett miljøregnskap for linefanget torsk. Analysene deres viser CO2 regnskapet for ferdige produkter, og per kg fiskeprodukter solgt til forbruker slippes det ut 2,35 kg CO2-ekvivalenter.

– Vi har gjort grundige analyser av linefiske, og disse er sammenliknet med tidligere data fra trålfiske, blant annet fra en nylig gjennomført islandsk studie. Denne studien viser at trålfanget torsk gir mer enn tre ganger høyere klimagassutslipp og energiforbruk enn linefanget torsk. Det viser seg at selv ved meget forsiktige beregninger er energiforbruket ved linefiske i norske farvann halvparten av forbruket for trålfangst i samme farvann, forteller forsker Erik Svanes hos Østfoldforskning.

En undersøkelse fra norske farvann viser at mens drivstofforbruket autolinefartøy bruker 0,32 liter diesel per kg rund fisk, bruker vanlig trål 0,58 liter og fabrikkstrål 0,72 liter. Alle disse tre alternativene vurderer fiske langt utenfor kysten. Kystfiske med kortere transportstrekninger gir naturlig nok noe lavere dieselforbruk. Ved bruk av snurrevad, garn eller juksa i kystfiske er dieselforbruket 0,21 liter per kg rund fisk. Kystlinefiske gir noe lavere forbruk, ca 0,18 l drivstoff/kg produkt levert til forbruker.

– Men for kystfisket er det store problemet knyttet til at kysttorsken er en truet art, og derfor er det hovedsakelig havfiske som er vurdert i dette prosjektet, sier Svanes. Han legger til at et annet problem med garn eller notfiske er at det ikke er uvanlig å miste redskapen, som da blir liggende igjen på bunnen. Dette fører til at fisk fortsetter å gå inn i garnet eller noten, hvilket gir store mengder død fisk som fanges fortløpende.

Mer selektiv fangst og intakt havbunn
Lavere klimagassutslipp er bare en av fordelene med linefangst. Andre fordeler er at havbunnen ikke blir skadet slik den blir ved bruk av trål, og at linefiske er et svært selektivt fiske. Dermed blir det mindre uønsket bifangst.

– Når det gjelder selektivt fiske er det mange fordeler med linefangst. En del fisk, som eksempelvis gytetorsk går i liten grad på krok og spares dermed slik at reproduksjonen får bedre kår. Brukes store kroker og stor agn biter ikke småfisk på. Nå jobbes det med å utvikle agn som bare spises av bestemte fiskearter. Man har allerede agn som bare spises av hyse, hvilket er spesielt interessant for linefiske i områder der eksempelvis torskebestanden er truet og torskefiske ulovlig. Fra miljøperspektiv er utvikling av agn interessant også fordi fiskeavfall er viktige ingredienser i det spesialdesignede agnet, forteller Svanes.

Miljøsertifisert fisk – et godt salgsargument
Fiskekonsernet Domstein har valgt å kjøpe linefanget fisk nettopp på grunn av kvalitets- og miljøfordelene sammenliknet med trålfangst.

– I Domstein har vi lenge hatt fokus på miljø og gjennom dette prosjektet har vi fått vitenskaplig dokumentasjon på både de miljømessige og kvalitetsmessige fordelene med linefanget fisk. Dette igjen har gitt oss mulighet til å miljøsertifisere denne typen fisk, hvilket også er et viktig salgsargument. Etter hvert vil andre komme etter, og det er en fordel for oss å være tidlig ute, sier Bengt Gunnarsson, konsulent og tidligere produksjonssjef hos Domstein.

At salgsargumenter knyttet til miljø og kvalitet klinger godt i kundenes ører, viser ikke minst Domsteins økte salgsinntekter. Nå ønsker samarbeidspartnerne i prosjektet å gå videre med å se på bredere fangst, samt hvordan de kan utvikle spesialdesignet agn som eksempelvis bare torsk i ønsket størrelse biter på.

Prosjektet ”Fra bunn til munn” er hovedsakelig finansiert av Norges Forskningsråd og med egeninnsats fra deltakende industri.

Relatert innhold