Legg penger i design

Små, ambisiøse matprodusenter møttes på Ås i januar. Der fikk de tips og råd om hva som skal til for å lykkes med å nå ut med sine produkter i markedet.

Trygve Nesje fra Holli mølle fortalte om sin suksess. Mølla på gården stod ferdig i 2007. I årene 2008 og 2009 jobbet Nesje seg inn i et knippe bakerier. Han har også satser på å komme inn i Sunkost-kjeden. I 2010 satser Trygve Nesje på å komme seg inn i dagligvarehandelen.

– Vi utviklet et nytt design i 2008, og har mottatt en rekke priser for designet. Jeg er ikke i tvil om at design betyr mye for vår suksess. Et godt design uttrykker kvalitet, og gir gode assosiasjoner hos kunden, sa Trygve Nesje.

Produkter trenger design-hjelp

Emballasje og web er de to mest utslagsgivende designelementene for salg for småskalaprodusenter. Oppfordringen fra Berit Lindquister fra Norsk Designråd var:

– Ikke bli produksjonsnerder. Bli kjent med dine kunder. Ikke tenk segmentering, men tenk heller hvilken situasjon kunden er i når han eller hun kjøper ditt produkt. Gjør noen valg – bestem deg for hva du skal kommunisere. Småskala matprodusenter har mange gode argumenter for sine produkter. Du må velge deg ut noen verdier som du vil skal beskrive ditt produkt. Når du skilles fra ditt produkt – når du slipper det fra deg for eksempler til dagligvarehandelen – da er design viktig. Tenk at du velger deg et design du er superfornøyd med, men som ikke passer inn i hylla, da har du tapt før du har begynt, sa Berit Lindquister fra Norsk Designråd.

Må være plass til produktet

Knut Lutnæs fra Coop var en av foredragsholderne.

– Coop har en strategi på å løfte frem småskala produsenter. Men produktene må ha noe unikt ved seg, og det må være plass til dem i markedet. Vi har ikke plass til alle, derfor er utvelging viktig for oss. Alle produktene vurderes på smak, pris og merking, og vi må ha nedfelte avtaler med leverandørene. Det er Coop som har ansvaret for produktet ut mot kunden, sa Lutnæs, og la til at de ikke firer på kravene når det gjelder kvalitet og merking.

Mange krav …

Kjedenes krav oppleves av mange som et voldsomt hinder, med krav om avtaler, kalkyler, sporbarhet, deklarasjon, matsikkerhet, butikkoppfølging og retur.

– Jo mer forberedt du er på å møte disse spørsmålene, jo sterkere står du i forhold til å nå inn i butikk. Du må tenke nøye igjennom om du skal gjøre alt selv eller om du skal sette bort eller samarbeide for eksempel på markedsføring, distribusjon eller butikkoppfølging, sa Rolf Sannes fra Norske spesialgrossister.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold