Mineraloljeavgift. Betydning for flåten?

I dag er fiskeflåten i praksis unntatt fra mineraloljeavgift, ved at innbetalt CO2- og grunnavgift refunderes. For å få ned drivstofforbruket og utslipp av skadelige klimagasser, vurderer myndighetene å avskaffe flåtens refusjonsordning.

Kontaktperson
Portrettbilde av Øystein Hermansen
Kontaktperson
Portrettbilde av John Roald Isaksen
John Roald Isaksen

Forsker
Tlf.: +47 992 59 717
john.isaksen@nofima.no

I en rapport utført for Fiskeri- og kystdepartementet undersøker Nofima Marked hvilken betydning et bortfall av ordningen vil ha for fiskeflåte, -industri og utslipp – og hvem det vil ramme hardest.

De fleste av oss omfattes av avgifter ved kjøp og bruk av drivstoff. Fiskeflåten er i dag en av flere sektorer som er unntatt for slike avgifter. Også våre nabokyststater har enten tilsvarende ordninger for fiskeflåten, eller avgiftsbelegger ikke flåtens drivstofforbruk.

Fiskeflåten – en betydelig forurenser

Norsk fiskeflåte er en sentral bidragsyter til våre utslipp av CO2 og andre drivhusgasser. For produksjon av sjømat viser miljøregnskap at flåtens energiforbruk generelt sett er den største kilden til klimagassutslipp. I miljøsammenheng er det derfor viktig å ha kunnskap om flåtens drivstofforbruk, og hvordan man kan redusere dette for å begrense forurensningen.

Innad i fiskeflåten finner vi store variasjoner i forbruk av drivstoff, hvilken pris de betaler for drivstoffet og dermed de kostnader som påløper under leting, fiske og føring av fisk. Fiskefartøy har små muligheter til å erstatte sitt mineraloljeforbruk med andre innsatsfaktorer. Reduksjon av utslipp er således avhengig av at flåten kutter ut enkelte fiskeri eller at mer av kvoten fiskes av de mest energieffektive fartøyene.

Mange kan rammes

Det er derfor vanskelig å forutse hvordan utslippene vil påvirkes av omlegging av avgiften. Mange av de største forurenserne vil kunne omgå avgiften ved å bunkre i utenlandsk farvann. En slik tilpasning kan faktisk gi økte utslipp, og avgiften vil virke mot sin hensikt. Den minste og ofte mest energieffektive flåten har ikke slike valgmuligheter.

En annen konsekvens er at også foredlingsindustrien vil kunne få en forverret konkurransesituasjon. Ikke bare ved at landinger går utenlands og derved gir mindre råstoff tilgjengelig for norsk industri. Men dersom flåten også lykkes i å velte deler av kostnadsøkningen ved et refusjonsbortfall over på neste ledd i verdikjeden, vil det kunne få store konsekvenser for industriens internasjonale konkurranseevne.

Disse, og mange andre forhold, er belyst i rapporten "Refusjon av CO2- og grunnavgift i fiskeflåten. Hvor stor betydning har den – og for hvem?"

Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Fiskeri- og kystdepartementet.

 Næringsøkonomi  

Relatert innhold