Sunt med litt salt, usunt med mye

Ny forskning viser at man må være forsiktig med saltbruken ved produksjon av settefisk.

Kontaktperson
Portrettbilde av Hilde Toften
Hilde Toften

Forskningssjef
Tlf.: +47 917 91 424
hilde.toften@nofima.no

Sjøvannstilsetning bør begrenses til et saltinnhold på 15 promille.

Tidligere undersøkelser tyder på at over halvparten av settefiskprodusentene tilsetter sjøvann.

Det har imidlertid manglet vitenskapelig underbygging av denne praksisen. Tvert i mot har tidligere forskning antydet flere potensielle skadevirkninger av for mye sjøvann.

Desinfisering og hygiene

Helt nye forskningsresultater fra et prosjekt som utføres av Nofima Marin for forskningsfondet FHF og Norges Forskningsråd, viser imidlertid at saltvannsbruken er fordelaktig – under gitte forutsetninger.

Ett av dem er moderat saltinnhold.

I tillegg er det viktig med korrekt desinfisering av sjøvannet og god hygiene, blant annet i rørgatene som fører sjøvannet inn i smoltanleggene.

– Bruk av sjøvann i settefiskproduksjon har flere fordeler, forteller prosjektleder Hilde Toften ved Nofima Marin.

Stabiliserer vannets surhet

– Ved å hente opp vann fra dype havområder med relativt stabil temperatur, kan man varme opp vannet i smoltanlegget om vinteren, og kjøle det ned om sommeren. Sjøvannet kan senke vannets surhetsgrad og øke bufferkapasiteten, noe som kan bedre vannkvaliteten.

Toften forteller at litt sjøvann (opp til 1 promille) også kan bidra til å avgifte ferskvann med høyt innhold av aluminium.

Enkelte har foreslått at litt sjøvann i smoltfasen kan lette fiskens senere tilvenning til saltvann, men her er det en del motstridende resultater.

Det som i alle fall er sikkert, er at sjøvannstilsetning kan øke produksjonskapasiteten for en kystnære settefiskprodusenter med begrenset tilgang til ferskvann.

Anbefaler 15, men ikke 20 promille

Sjøvann kan imidlertid også ha negative effekter. Det er flere organismer i havet som kan føre til sykdom hos smolten, blant annet bakterien Moritella viscosa som fører til såkalt vintersår.

Saltet kan dessuten skape uheldige reaksjoner med aluminium bundet til partikler i ferskvannet, til skade for fisken.

For høyt saltinnhold tidlig i livsløpet er i seg selv uheldig for laksen.

Tidligere forskning ved Nofima Marin viser at saltinnhold på 20 promille kan gi mer vintersår og flere andre velferdsproblemer for smolten, blant annet lavere appetitt og vekst.

– Vi anbefaler ikke 20 promilles innblanding før fisken er smoltifisert, det vil si fysiologisk klar for å gå over i saltvann, sier Toften. – Under forutsetning av god vannkvalitet tyder de ferske resultatene våre på at det faktisk kan være fordelaktig med saltinnhold på inntil 15 promille.

Måtehold med salt ser dermed ut til å være bra ikke bare for mennesker, men også for unglaks.

Prosjektet

Prosjektet pågår fortsatt, og vil videreføres med andre typer målinger av hvilken effekt moderat sjøvannstilsetning har for smoltens sykdomsmotstand, velferd og kvalitet.

Nofima Marin samarbeider om forskningen med Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) , Universitetet i Bergen og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.

Prosjektet utføres for Norges Forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Les mer på FHFs nettsider.

 Fiskehelse    Produksjonsbiologi  

Relatert innhold