Hvem skal betale?

Hvem bærer byrden av avgift på et produkt? Er det produsentene, eksportørene, du som kjøper eller er det andre? På oppdrag fra Norges Råfisklag har Nofima sett på dette.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn Inge Bendiksen

Vil ha mer markedsføring

Markedsføring av norsk sjømat gjøres både av industrien selv og av Eksportutvalget for fisk. Fellesmarkedsføring gjennom Eksportutvalget finansieres av en markedsavgift som eksportørene må betale ved eksport. Fiskernes organisasjoner har ved ulike anledninger ønsket mer fellesmarkedsføring for ulike produkter. Det kan bety at markedsavgiften må økes.

…,men det skal betales

Eksportørene har ikke alltid vært enig og har pekt på at det er de som må betale markedsavgiften. Men teorien sier at det ikke nødvendigvis er den som betaler som bærer byrden av en avgift. Hvor følsom etterspørsel og tilbud er for prisene bestemmer i stor utstrekning hvordan byrden av skatter og avgifter fordeler seg. Så hvem bærer egentlig byrden av markedsavgiften?

– I praksis er det vanskelig å finne gode beregningsmodeller som vi kan bruke til å svare på spørsmålet. Noen studier av hvor prisfølsom etterspørselen er har vært gjort, mens tilbudssiden er lite studert, forteller forsker Bjørn Inge Bendiksen i Nofima Marked.

Markedsavgiften på norsk laks har variert betydelig og gir oss muligheten til å studere noen effekter av både en økning og en reduksjon i avgiftsnivået. I 1997 ble avgiften økt fra 0,75 prosent til 3 prosent. I 2003 ble den redusert til 2,7 prosent og videre tilbake til 0,75 prosent i 2004.

Eksportørenes rolle

Eksportørenes roller varierer også. Noen kan betraktes som meglere som utfører tjenester mot en fast provisjon. Andre tar større risiko fordi de selv kjøper og videreselger produktene som eksporteres.

– Mye tilsier at eksportørene i sin virksomhet kan velte en stor del av markedsavgiften over på andre i verdikjeden, sier forskeren.

Eksportørenes bruttomarginer kan estimeres ut fra forskjellen mellom eksportpris og hva oppdretterne fikk betalt for fersk laks.

– Vi finner ingen klar sammenheng mellom størrelsen på markedsavgiften og bruttomarginene. I kroner og ører var marginen i gjennomsnitt noe lavere under perioden med høy avgift. Men også oppdretterne fikk betydelig lavere priser for laksen da, forteller Bendiksen.

Oppdrettere, fiskere og industri betaler

Lønnsomheten blant ulike eksportører i samme periode er studert, både blant de som primært eksporterer laks og ørret og de som primært eksporterer andre sjømatprodukter. Blant lakseeksportørene var driftsmarginen 0,1-0,2 prosentpoeng lavere i perioden med økt markedsavgift. Andre eksportører hadde imidlertid også lavere driftsmargin sammenlignet med årene før 1997. Disse hadde også lavere marginer enn lakseeksportørene.

– Slik sett tyder tallene på at teorien stemmer. Noe av avgiften veltes over på ledd foran i verdikjeden, som oppdrettere, fiskere og fiskeindustri. Resten av byrden eksporteres til konsumentene ute. Eksportørene kan ikke hevde at de bærer byrden, konkluderer Bendiksen avslutningsvis.

 Forbruker og marked    Næring og bedrift  

Relatert innhold