Smak på timeplanen

6. trinn ved Dyrløkkeåsen skole i Drøbak sitter som tente lys og lytter ivrig til ekspertenes råd. De er en av de utvalgte klassene som har fått besøk av et smaksteam i forbindelse med Smakens uke.

Kontaktperson
Portrettbilde av Josefine Skaret
Josefine Skaret

Prosjektleder/sensoriker
Tlf.: +47 954 92 575
josefine.skaret@nofima.no

Fakta

Smakens uke arrangeres for tredje gang i Norge etter modell fra Frankrike. Undervisningsopplegget Med smak på timeplanen er en viktig del av Smakens uke. 40 skoler i Norge får besøk av et smaksteam i løpet av uke 45. Disse 40 er trukket ut blant 231 skoler. Elever fra over 50 skoler har også deltatt i konkurransen Smaken av høst, med tegninger, dikt, noveller, sang, foto, tegneserie eller video. Dette blir til Smakens høstutstilling på det franske kultursenteret i Oslo. I tillegg har flere spisesteder egne ’’Smakens-uke’’-menyer med spesialretter der de fem grunnsmakene får ekstra plass.

Smakstemaet som besøker skolen i Drøbak består av Josefine Skaret og Anne Segtnan fra Nofima Mat. De deler ut små glass med mystisk innhold, som elevene titter nysgjerrig, men skeptisk på.

– Nå skal dere få smake på de fem grunnsmakene. Sørg for at du fyller munnen med smaken, for smaksløkene sitter i hele munnhulen. Du bør også skylle munnen med vann i mellom hver smak, forklarer Josefine Skaret.

Grunnsmakene

Barna smaker og spytter, skjærer grimaser og smiler fornøyd da de tester seg igjennom salt, søtt, bittert, surt og umami. Det er ikke så vanskelig å finne frem til de ulike smakene, synes de fleste.

Neste test er klar. To små glass. Smak og beskriv. Det lukter tyggis, sier noen. Det smaker veldig søtt, sier andre. Sursøtt. Barna får smake på naturlig juice og kunstig søtningsstoff. De er delte i hva de liker best, men enstemmige i at dette er moro.

Færre sanser i bruk

– Visste dere at 80% av det vi smaker kjenner vi gjennom nesa? Når vi spiser bruker vi flere sanser. Nå skal dere forsøke dere med kun smakssansen. Lukk øynene og hold for nesa, og beskriv smaken, forklarer Josefine Skaret og Anne Segtnan som til daglig jobber som ledere av det sensoriske panelet ved Nofima Mat, og som dermed har god erfaring med å beskrive smaker.

Likt eller ulikt

De to siste testene handler om mat som ser likt ut, men smaker ulikt, som for eksempel vaniljesukker og bakepulver og kanel og karri og kardemomme og sort pepper. Fysj, tenk at vi synes dette er så godt på grøt, sier noen. Det smaker sand, sier en annen. Jeg bakte boller i går, denne kjenner jeg igjen; kardemomme, sier en tredje.

Så går de over til å smake på mat som har samme navn, men som smaker ulikt, som brød, melk, brunost og sjokolade. De sammenligner helmelk og skummet melk, grovt og fint brød og så videre. Å avrunde det hele med en sjokoladebit protesterer ingen på.

Lære å beskrive

I løpet av Smakens uke får 40 skoler rundt om i landet besøk fra tilsvarende smaksteam som Dyrløkkeåsen fikk. Alle får det samme undervisningsopplegget. Arrangementet er utarbeidet av Opplysningskontorene, Nofima Mat og Norges kokkemesteres landsforening på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet.

– Hensikten er å lære elever mer om smak, slik at de blir mer bevisst det de spiser. En viktig del av undervisningsopplegget er å oppfordre barna til å beskrive det de smaker. Vi nordmenn er ikke opplært til å beskrive smaker på samme måte som for eksempel franskmenn er. De har et langt frodigere språk omkring mat enn det vi har her i nord, sier Josefine Skaret.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold