Milde måne – det stinker råne

Nyhetssak Ansiktet til panelleder Inger-Johanne Fjøsne snurper seg helt sammen. – Uæææ, det der er urin for meg, sier hun og vrir seg bort fra glasset som forsker Asgeir Nikolai Nilsen holder opp mot nesa hennes. – Der ser du, sier Nilsen henvendt til meg. – Jeg synes det lukter godt, nesten som parfyme.

Nyhetssak

Ansiktet til panelleder Inger-Johanne Fjøsne snurper seg helt sammen. – Uæææ, det der er urin for meg, sier hun og vrir seg bort fra glasset som forsker Asgeir Nikolai Nilsen holder opp mot nesa hennes. – Der ser du, sier Nilsen henvendt til meg. – Jeg synes det lukter godt, nesten som parfyme.

Selv tenkte jeg ”hm…sterkt. Desinfisering?” da jeg kjente lukta.

Dyrevelferd = luktproblem
Fra 2009 kan det bli forbud mot kastrering av gris i Norge. Bedre dyrevelferd betyr ”rånelukt” i den populære kjøttretten. Derfor forskes det i stor skala på en lukt som i forbrukertester assosieres med svært ulike odører. Animalia har ansvaret for å teste ulike råneprodukter på forbrukerne og bruker Nofima Mats testpaneler til noen av testene.
– Det er det som gjør forskning på rånelukt så gøy – men også så vanskelig. Noen kjenner ikke lukta – andre reagerer voldsomt. Og reaksjonene er utrolig forskjellige, forteller prosjektleder Asgeir Nikolai Nilsen ved Nofima Mat.

Hva er rånelukt?
Lukten stammer fra stoffene skatol og androstenon. Skatol er godt definert blant sensorikere, og er det vi forbinder med lukta i grisefjøs. Androstenon er mer finurlig. 60 prosent av norske forbrukere klarer slett ikke å registrere denne lukta. De resterende 40 kan deles inn i to kategorier: De som synes det lukter sterkt og vondt og de som synes lukten er uutholdelig og minner om svette, urin og det som verre er.
At kun én av fire menn klarer å kjenne lukten kan skyldes at de selv utsonderer lukten fra androstenon, blant annet gjennom svette. Androstenon er også feromonet som får purka til å stå stille under parring.

Råne-testen
400 forbrukere i Oslo og Follo-området har deltatt i forsøkene. Androstenon-testen foregår ved at en testperson lukter på innholdet i tre små flasker. Én av dem inneholder rent androstenon, de to andre bare vann. For at testpersonen skal bli kategorisert som sensitiv, må han eller hun velge riktig flaske to ganger, samt oppgi at lukten oppfattes som sterk (på et spørreskjema). De sensitive testpersonene har blitt rekruttert til nye studier, hvor de i stedet for rent androstenon får smake kjøttprodukter med rånelukt. Androstenon er nemlig fettløselig, så nivået påvirkes av fettmengden i kjøttet. Jo mindre fett, jo mindre androstenon. Forskerne er på jakt etter brukernes ”akseptverdier”.

Europeisk nivå
I tillegg har fire trente smakspaneler i Europa testet ulike produkter av svin. Alle prøvene gjøres klare hos Nofima Mat på Ås, og sendes så til Spania, England og Danmark – og tilberedes for sensorisk panel. – Alle skal bedømme prøver med samme nivå av androstenon og skatol. Dette kalles en ringtest. Vi ønsker å få klarhet i om vi faktisk kan dele forbrukerne inn i tre grupper, slik vi tror nå, forteller Asgeir Nikolai Nilsen.

Ny kunnskap
Forskningsprosjektet har pågått i 3-4 år. – Det siste året har vi tilegnet oss veldig mye ny kunnskap. Blant annet om gentesting, som vi håper å få testet ut i et senere prosjekt. Det er nemlig stor sannsynlighet for at evnen til å gjenkjenne rånelukt er genetisk betinget, forteller prosjektlederen.
Forskerne har også lært mye om sensitivitet i forhold til denne bestemte lukten. Det har blant annet ført til nye rutiner når man skal teste og ansette nye sensoriske dommere ved Nofima Mat.
– Tidligere testet vi bare om de gjenkjente lukten eller ikke. Vi ønsker smaksdommere av den mest mulig sensitive sorten, forteller Nilsen. Denne gruppen utgjør ca 20 % av befolkningen. De vil sannsynligvis hevde at den ukastrerte grisen er uspiselig, og kreve å få pengene tilbake der de kjøpte kjøttet.

Råneforskning
Siden svin er det mest solgte kjøttet både i Norge og EU-landene, handler kastreringsspørsmålet om store penger for kjøttprodusentene. Derfor har Norges forskningsråd finansiert en rekke pågående forskningsprosjekter om rånelukt, blant dem forbrukerstudien om androstenon. Nofima Mat har gjort forbrukertestene på oppdrag fra Animalia, som har ansvar for å koordinere alle prosjektene. I tillegg til å utføre forbrukertester, jobber Nofima Mat også med metoder for å påvise rånelukt elektronisk.
Ved UMB, som også er tungt involvert i forskningsprosjektet, har de gjort økonomiske beregninger som viser hvor mye et kastreringsforbud vil koste i kroner og øre. Foreløpig er det kun i Norge man ønsker å innføre forbud. Men av dyrevernshensyn blir dette mer og mer aktuelt også i andre land i Europa.

Relatert innhold