Mat – en utslippssynder?

Råvareproduksjonens store andel av matens miljøutslipp gjør det ekstra viktig for næringsmiddelindustrien å fokusere på å redusere mengden svinn.

På SIK (Institutt for Livsmedel og Bioteknikk) i Göteborg har de jobbet i 15 år med å forske på matens klimapåvirkning i et livssyklusperspektiv. Thomas Angervall presenterte resultatene av deres arbeid på Mat & Klima seminaret arrangert av Nofima Mat.

– I Sverige står maten for hele 25 prosent av alle klimagassutslipp. I Norge er tallet lavere, men det skyldes først og fremst den høye andelen av råvareproduserende industri, sier Thomas Angervall.

Store utslipp fra landbruket
I motsetningen til mange andre produkter, som for eksempel biler og elektronikk, er det selve råvareproduksjonen som står for de desidert største miljøutslippene innenfor matproduksjon. Dette gjelder spesielt for animalske produkter, som også er den produktgruppen som kommer dårligst ut med tanke på totalutslipp. 90-95 prosent av de animalske produktenes klimapåvirkning oppstår i råvareproduksjonen. For alle landbruksprodukter sett under ett er dette tallet rundt 80 prosent.

Også for de fleste vegetabiler er miljøpåvirkninngen størst i råvareproduksjonsleddet, og produkter som dyrkes i drivhus kommer dårligst ut. – Svenske tomater som er dyrket i drivhus, drevet med fossilt drivstoff, bidrar til fire ganger så høye utslipp som spanske frilandsdyrkede tomater, og da er også transporten med i regnestykket, forteller Thomas Angervall.

Vi vil ha kjøtt, men hvor lurt er det?
Siden begynnelsen av 1900-tallet har forbruket av kjøtt firedoblet seg. Og; det forventes en ytterligere fordobling frem til 2050.

Blant de animalske produktene er det storfekjøttet som er den største synderen. Melk og kylling har relativt lav miljøpåvirkning, mens ost og svinekjøtt havner midt på treet blant de animalske produktene. Fisk sett under ett ligger omtrent på samme nivå som svinekjøtt og ost. Men miljøpåvirkningen varierer mye mellom ulike fiskeslag og fiskemetoder, hovedsakelig som følge av ulikt energiforbruk.

Vegetabiler mer påvirket av transporten
Selv om råvareproduksjon står for de aller største utslippene, er også transport, prosessering, emballasje og svinn viktige påvirkningsfaktorer. En av de mest effektive måtene å redusere klimapåvirkningene på er å gå over til å bruke fornybar energi fremfor fossilt drivstoff. For landbruket og gjødselsprodusenter er det også viktig å optimalisere gjødselbruken og å benytte mineralgjødsel med lystgassrensing.

Transport står naturlig nok også sentralt i bruken av fossilt drivstoff. Flyet er den store miljøsynderen. Når eksempelvis eksotiske frukter fraktes med fly til Norge, vil transporten stå for den største miljøpåvirkningen. Den mest energieffektive transportmetoden på oversjøiske transporter er båt, over landområder er det tog. Lastebiler står for langt større klimautslipp. For animalske produkter har transportene relativt sett mindre betydning i et livssyklusperspektiv.

Næringsmiddelindustriens utfordringer
Energiforbruk, valg av råvarer, emballering og svinn er viktige miljøparametre der industrien har stor påvirkningskraft. Svinn er et stort problem, både fordi råvareproduksjonen er større enn nødvendig, dermed blir også utslippene herfra unødvendig store, og fordi svinn resulterer i store mengder avfall. Prosessoptimalisering og riktig emballering er viktig i denne sammenheng. På seminaret fikk også aktører fra industrien komme til ordet, og kunne fortelle at det er stort fokus nettopp på slike problemstillinger. Nofima Mat fulgte opp:

– Emballasjen har fått et ufortjent dårlig rykte i miljøsammenheng. Selv om det er et faktum at den bidrar til økt avfall, er emballasjen viktig for å øke holdbarheten, blant annet ved å beskytte mat bedre mot lys. Vi jobber med emballasje der maten pakkes tettere og i mindre forpakninger. Slike forbedringer er økonomisk gunstig for industrien, sa Kjersti Trømborg fra Nofima Mat.

Relatert innhold