Genteknologi – ingen vei utenom?

- Mange land benytter allerede genmodifisering i matproduksjon. Europa kommer til å bli hengende etter uten GMO, men det er fortsatt stor skepsis blant bønder og forbrukere i Europa, sa Göran Persson under Biokonferansen på Ås.

Sveriges tidligere statsminister Göran Persson var en av hovedfordragsholderne under Biokonferansen 2008, som gikk av stabelen på UMB i mai. De fleste foredragsholderne støttet Persson i at GMO er kommet for å bli, og dermed også etter hvert vil få fotfeste i Europa.

På konferansen som ble arrangert av UMB, Nofima, Bioforsk og Skog og landskap, deltok både GMO-forkjempere og -motstander. Dermed var det duket for nyanserte og reflekterte spørsmål og diskusjoner.

Kompliserte problemstillinger

Göran Perssons foredrag ga et godt overblikk over problemstillingene knyttet til GMO. Han sammenliknet med hvordan debatten rundt kjernekraften har utviklet seg gjennom årene. For 30 år siden ble kjernekraften sett på som en gunstig måte å løse energimangelen. Den ble raskt populær. Først senere ble man oppmerksom på problemene knyttet til håndteringen av det giftige avfallet. Dette skapte en stor og voksende uro hos oppunionen, og fordi man i en del land valgte å se bort fra denne uroen, ga det grobunn for mange negative synspunkter.

Mange er urolige for hvilke effekter GMO vil ha på lang sikt, og denne uroen kan man ikke overse i et demokrati. GMO kobles ofte til bedrifter med umoralske eller kun økonomiske hensikter. Likevel tror Göran Persson at GMO kommer til å nå Europa før eller senere, og han skisserte hvordan utviklingen taler for dette.

Også Harry Kuiper, leder for EFSAs (European Food Safety Authority) vitenskapskomité for GMO, er overbevist om at GMO-vitenskapen er kommet for å bli.

Bøndene – en særdeles viktig maktfaktor

De europeiske bøndene er svært skeptiske til GMO. Hvilket ble bekreftet av Aina Bartmann, rådgiver for Norsk Landbrukssamvirke. Landbruksnæringen er en sterk politisk maktfaktor i EU, der viktige beslutninger blir fattet med utgangspunkt i den. – EU-forhandlinger handler ganske ofte om spesifikke jordbruksforhandlinger, og for Norges vedkommende er Norge Bondelag en like viktig faktor for utviklingen av GMO som industrien, sa Persson.

Vote with your trolley

Foreløpig trekker konsumentmakten i EU i anti-GMO-retning. Dette valget er en del av den grønne bølgen, som startet med økologisk mat og FairTrade, og har utviklet seg videre til også å omfatte lokalprodusert mat. Skepsisen til GMO samler unge, velutdannede og engasjerte mennesker. For å kunne påvirke dem er man nødt til å ha en åpen debatt.

Klimaforandringene får stor betydning

Ekstremt vær vil øke behov for matvarer som tåler for eksempel langvarig tørke eller mye salt og/eller vann. Klimaforandringen vil ikke kunne stoppes i overskuelig fremtid, for selv om "alle" snakker om å iverksette tiltak, vil politikere som "gjør noe" straffes av sine velgere. Persson tror det er ekstremværet – og dermed behovet for mer klimaufølsomme planter – som får den europeiske oppunionen til å endre innstilling til GMO.

Utviklingen går videre

Vitenskaps- og teknologiutviklingen vil gi stadig bedre og tryggere GMO-produkter. I tillegg til mindre klimafølsomme planter, vil vi kunne få produkter med ekstra vitaminer eller andre former for kosttilskudd. Videre vil sikre, langsiktige tester gjøre at flere bli positive til GMO.

Kuiper støttet Persson i hans syn, og påpekte at per i dag er GMO mest interessant for bøndene fordi dagens GMO-produkter har ført til større toleranse mot insektangrep, sykdommer og pest. Men når det blir flere fordeler for konsumentenes vil også deres interesse øke. Det skjer kanskje når man kan tilsette gener som for eksempel inneholder helseeffekter eller motvirker allergi.

GMO og patenter

Odd Arne Olsen, professor ved UMB, tok opp det svært så aktuelle temaet "patentering av GMO". Han er bekymret for farmatiseringen, og mener regelverket virker mot sin hensikt ved at det kun gir de store bedriftene mulighet til å utvikle GMO-patent, fordi ingen andre vil ha råd.

Per i dag er det gener med beskyttelse mot insektangrep som er aktuelle. Mens det fremover utvikles nye type gener, for eksempel slike som tilfører ekstra vitaminer i plantene eller reduserer forurensningen. Det faktum at det tar veldig lang til å utvikle et gen er med på å farmatisere landbruksteknologien, fordi det er et enormt markedspotensiale i avlingsgener, påpekte Olsen.

I paneldebatten fikk han støtte av blant andre Nofimas konsernsjef Ørjan Olsvik som la vekt på forskningsmiljøene i Norge: – Hvis vi ikke forsker på genmateriale, vil vi bli forbigått og akterutseilt, avsluttet han.

Relatert innhold