Strongylocentrotus droebachiensis - også kjent som Drøbak-kråkebolle, eller grønn kråkebolle. Her har den sikret seg en fôrbit.
Strongylocentrotus droebachiensis - også kjent som Drøbak-kråkebolle, eller grønn kråkebolle. Her har den sikret seg en fôrbit.Foto: Sten Siikavuopio/Nofima

Forsker for nytt oppdrettseventyr

Oppdrett av kråkebolle er i vinden, og flere norske oppdrettere kaster seg på. Nofima-forskere har gjennom mange år skaffet kunnskap som nå gjør det mulig å starte kråkebolleoppdrett.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

– Kråkebolla er fersk som oppdrettsart. Skal man lykkes med å oppdrette den, må man forstå hvilke betingelser den trenger for å trives og vokse, sier seniorforsker Sten Siikavuopio ved Nofima.

Han har i flere år studert kråkebolle med tanke på nettopp å få til lønnsom oppdrett på den, både villfangede kråkeboller og oppdrett fra larvestadiet.

Skånsom verdiskaping

Kråkebollerogn er en etterspurt delikatesse, men de ville kråkebollebestandene er kraftig overfisket, og fangstene er betydelig redusert. Oppdrett av kråkebolle vil derfor gi anledning til å møte etterspørselen og samtidig bidra til å skjerme de ville bestandene som er igjen.

Dette er noe både forskere og oppdrettere er opptatt av.

Forskningstekniker Ronny Jakobsen og seniorforsker Sten Siikavuopio (bak) tar prøver av kråkeboller etter fôringsforsøk. Fargen på rogna bestemmes ved hjelp av et fargekart.

Forskningstekniker Ronny Jakobsen og seniorforsker Sten Siikavuopio (bak) tar prøver av kråkeboller etter fôringsforsøk. Fargen på rogna bestemmes ved hjelp av et fargekart. Foto: Nofima

– Det er mye som må på plass før en kan satse på kråkebolleoppdrett. Hvilken teknologi skal en velge? Hvilken vanntemperatur, vannkvalitet bør de ha, hva liker de å spise, og hvor mye tumleplass trenger de? Gjennom forskning har vi skaffet kunnskap om dette, men det er fortsatt mye å lære, sier Siikavuopio.

Hjerneløst dyr skapte hodebry

Over en periode på tre år studerte han kråkebollas atferd for å finne ut hvilke oppdrettsbetingelser den bør ha. I løpet av denne tida fant han ut at kråkebollas atferd er svært uforutsigbar, noe som gjør den vanskelig å oppdrette.

– Kråkebolla har verken hjerte eller hjerne. Hvordan den klarer å orientere seg og overleve er fortsatt et lite mysterium. Innimellom kan den «skru seg av», og bruker nesten ikke noe energi i det hele tatt. Men visse stimuli setter i gang prosesser, sier Siikavuopio, og forteller at kråkebollene gav forskerne en overraskelse da de for første gang skulle merke dem individuelt.

– Vi hadde en gruppe kråkeboller i et kar, og festet merkelappene til piggene. Men da vi kom tilbake etter lunsj, lå alle merkene i bunnen av karet. Vi forstod ingenting, smiler forskeren, og legger til forklaringen:

– Det viste seg at kråkebollene rett og slett hadde skutt løs piggen med merket på. Oppstår det irritasjoner, bare kvitter de seg med piggen, og det vokser ut en ny.

Løsningen for forskerne ble å skyte merket inn gjennom skallet, slik at den ikke greide å kvitte seg med det.

Lager trafikkork

Kråkebollene har små sugekopper som de forflytter seg med. En voksen kråkebolle som kommer i full fart flytter seg 10 cm per minutt. Den ser ut til å bevege seg helt tilfeldig, men den har god luktesans, og går etter maten.

Når den finner mat, stopper den og blir sittende til fôret er oppspist, noe som kan ta en hel uke. Kråkebolla som kommer bak, kolliderer i den første – og der blir den stående til den første kråkebolla flytter seg. Køen kan bli lang i løpet av uka.

– Det vi kan konkludere med etter å ha observert kjedekollisjonene er at en ikke bør ha for mange kråkeboller i samme kar når en driver oppdrett. Da kan det bli mye kollisjoner og køer, og kråkebollene blir utsatt for store skader, sier Siikavuopio.

I tillegg til å bruke riktig antall dyr i forhold til størrelsen på karet, må en være nøye med fordelingen av fôret slik at spredningen blir god og en unngår kollisjoner.

Oppdrettskar uten flate vegger

Kråkebolla liker seg på veggen. Her er oppdrettskar med bølgete vegger, spesialutviklet for at kråkebolla skal trives.

Kråkebolla liker seg på veggen. Her er oppdrettskar med bølgete vegger, spesialutviklet for at kråkebolla skal trives. Foto: Sten Siikavuopio/Nofima

For å lette på trafikkproblemene har forskerne også utviklet en type oppdrettskar med bølgeformede vegger. Kråkebollene liker seg nemlig bedre på vegger eller andre vertikale flater enn på bunnen. Forskerne antar at dette skyldes at avføringen kommer ut gjennom et lite hull i toppen, så det er lettere å kvitte seg med dette om tyngdekraften får gjøre sitt.

Skal man drive oppdrett på kråkebolle, må man også vite hva de liker å spise, hvor mye, og ikke minst når de helst spiser:

– Fôrinntaket halveres om vinteren. Men skallet vokser like mye året rundt, selv om fôrinntaket varierer svært mye. I tillegg til at det riktige næringsinnholdet må være med i fôret, må også fôrbitens overflate og fasong være tilpasset kråkebolla.

Nofima har også utviklet et spesialfôr til kråkebolla som har fått svært gode testresultater, og kan etter alt å dømme komme på markedet i nær framtid.

Kunnskapen som er forsket fram kommer også til nytte i vurdering av mulig næringsvirksomhet i andre land, slik som på Grønland.

Til en butikk nær deg?

Kråkebollerogn er mest populært i Asia, særlig i Japan, hvor den oftest serveres som snacks til høytider. Hva tror forskeren om sjansen for å finne den oransje delikatessen også i norske butikker?

– Vi vet jo at kråkebollerogn er svært sunt. Urfolk i så forskjellige land som Chile, New Zealand og Canada har til alle tider spist kråkebolle på grunn av den store mengden proteiner og sunt fett rogna inneholder. Med enda større fokus på sunn mat, vil vi kanskje komme etter?

Siikavuopio er allerede i gang med sitt neste kråkebolleprosjekt, hvor han skal undersøke skallvekst ved ulike fôr til kråkebolle, sammen med Bodø kråkebolleklekkeri. Målet denne gangen er raskest mulig skallvekst og høyest mulig overlevelse.

 Ernæring og fôrteknologi    Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold