Verdens kornsituasjon er kritisk

Prisene på korn på verdensmarkedet stiger radikalt. Situasjonen er preget av sterk økning i forbruket av mathvete, samtidig som at produksjonen har slått feil mange steder i verden.

Kontaktperson
Portrettbilde av Einar Risvik
Einar Risvik

Seniorforsker
Tlf.: +47 913 74 880
einar.risvik@nofima.no

Lagrene av hvete er nå lavere enn de var under 2. verdenskrig og det er ingenting som tyder på at dette skal gå over med det første. Tvert imot så vet vi allerede at i 2008 vil økningen i produksjonen være under halvparten av økningen i etterspørsel.

Hveten påvirker andre kornsorter

Det som gjør situasjonen ganske interessant er at hvete på mange måter er ryggraden i matmarkedet. Nesten alle andre matvarepriser henger sammen med hvete og påvirkes av at hvete stiger i pris. Vi ser det direkte på alt som avhenger av kraftfôr, det vil si kjøtt og meieriprodukter og indirekte på alt som kan brukes istedenfor hvete, slik som mais, ris, erter og andre kornslag. Den generelle oppgangen på råvaremarkedene gjør også at alle andre produsenter av råvarer ser sitt snitt til å heve prisen, derfor går prisene på kaffe, sukker og grønnsaker også opp.

Mange land påvirkes

Konsekvensen er en prisoppgang av de helt store, så stor at det begynner å skape sosial uro i de fattigste landene. På kommunistpartiets hjemmesider i Kina står det at prisoppgangen på hvete alene overstiger innkjøpsbudsjettet på mat til vanlige familier. Ved valget i Bangladesh og Pakistan var prisen på brød sentrale faktorer for folk når de endret sine valg av parti. I Kenya var matprisen en vesentlig faktor i uroen som har preget landet i den senere tiden og i Manila har det nylig vært uro på grunn av at ris har doblet seg i pris på fire år. Det som skjer når en råvare blir mangelvare er at dette setter i gang en substitusjonseffekt som skaper mangel også på andre råvarer som kan brukes i dets sted og dette blir starten på et skred som får alle prisene i været.

Norge merker ikke problemet

For rike land som oss er dette ikke et problem, og spesielt ikke for Norge fordi vi har en jordbruksavtale som sikrer oss lavere priser enn verdensmarkedsprisene for tiden. For første gang er norske råvarer de billigste, noe som går i positiv favør av verdens rikeste konsument, den norske. Dette demper prispresset i Norge som eneste land i verden akkurat nå. Fordi vi har så mye penger at matbudsjettene ikke er en vesentlig del av privatøkonomien, så opplever vi dette som en trivialitet. For store deler av verden er dette blodig alvor, mer enn det kanskje har gått opp for oss og mer enn vi er villige til å innrømme. Matvareprisene har blitt en meget viktig faktor i fattig/rik konflikten, og som er i ferd med å akselerere raskt.

Overvekt versus fattigdom

I vår overvektige vestlige verden importerer vi imidlertid store mengder råvarer. I Norge dyrker vi 70-80% av mathveten vår selv, men resten kommer fra verdensmarkedet, kanskje fra de samme landene som nå har råvaremangel. For å si det stygt kan vi derfor påstå at vi spiser maten ut av munnen på de som ikke har nok selv, fordi vi har penger og de ikke.

Paradokset er at fra et ernæringsmessig ståsted er hvete og ris på ingen måte ideelle matvarer. I en verden der overspising er et mye større problem enn mangel på mat, så vil det faktisk ikke være så dumt om mange gikk over på et kosthold som inneholder mindre hvete, ris og mais og mer av langsomme karbohydrater som vi finner i det som i dag er fôr, det vil si rug, havre og bygg. Med det vi vet i dag kan vi faktisk påstå at av helsemessige årsaker ville det vært en stor betydelig helsegevinst for befolkningen om vi erstattet importert hvete, ris og mais i kostholdet med rug, havre og bygg. I mengde snakker vi om 20% av konsumet vårt av brødvarer, noe som ikke er vanskelig å få til. I tillegg har vi et potensial for hele gryn og korn som erstatning for ris, mens pasta godt kan erstattes av nudler med fôr-råvarer.

Med miljø-brillene på

Ordet bærekraft kunne i seg selv også vært et stort diskusjonstema i denne sammenhengen, for transport er ikke gratis. Miljøgevinsten er også utvilsomt tilstede og med over 40% av alle CO2 utslipp knyttet til mat og matproduksjon så ville kanskje også dette være en gunstig faktor. Argumentene er allerede på vår side så dette får være tilleggsfaktorer for senere betraktninger.

Vi kan med andre ord få både i pose og sekk ved å spise vårt eget korn istedenfor å importere. En endring i konsumvaner vil samtidig være gunstig for å lette trykket på de mest etterspurte råvarene, for per dato er det ingen mangel, det er ryktet om framtidig mangel som først og fremst driver prisene opp. Redusert etterspørsel vil dermed lette presset på prisene. Selv om prisen går opp til verdensmarkedspriser i Norge vil disse alternative råvarene relativt sett alltid være billigere enn hvete og ris, som er de dyreste. En dobling av prisen vil faktisk, relativt sett gjøre norsk bygg, rug og havre enda billigere enn det ernæringsmessig dårligere alternativet hvete. Hva er det vi somler etter? Her er det miljø, ernæring og helse å hente, til en billigere pris og med bedre samvittighet i forhold til å spise maten ut av munnen på fattige mennesker.

Relatert innhold