Bedre superfôr til kråkebolle

Et nytt skreddersydd fôr til kråkeboller har vakt oppsikt internasjonalt. Forskere i Nofima er nå i gang med å redusere produksjonskostnadene og tilpasse oppskriften til storproduksjon.

Kontaktperson
Portrettbilde av Tor Andreas Samuelsen
Tor Andreas Samuelsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 950 35 304
tor.a.samuelsen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

Riktig fôr er helt avgjørende for å lykkes med oppdrett av kråkeboller.

Mange av verdens ville kråkebollebestander er overfisket, og dårligere tilgang på kråkebollerogn på markedet har ført til økt interesse for oppdrett. Også norske gründerbedrifter er nå i gang med oppdrett av kråkeboller.

Ved Nofima i Bergen har forskere utviklet et tørrfôr til kråkeboller som har vært testvinner i flere fôrforsøk.

De gode resultatene har ført til stor etterspørsel fra oppdrettere i en rekke land. Prototypen på suksessfôret er i bruk i hele den norske kråkebolleindustrien, både til villfanget og oppdrettet kråkebolle.

– Dette fôret er produsert med tanke på ernæring og kråkebollas biologi. Kråkebollene spiser godt av fôret, og veksten på rogna er god, sier seniorforsker og fôrutvikler Tor Andreas Samuelsen.

Fôr til storproduksjon

krakebollefor_411

Dette fôret vil kråkebolla gjerne ha. Foto: Nofima

Men suksessfôret har ingredienser som er svært kostbare, og har også egenskaper som gjør det vanskelig å produsere i stor skala.

Dermed kan oppdretterne risikere både for liten tilgang og for høy pris på fôret til å få til en lønnsom produksjon av kråkeboller.

Dette ønsker forskerne å gjøre noe med. I forskningsprosjektet erstattes noen av de dyreste ingrediensene i oppskriften.

I tillegg blir ny teknologi tatt i bruk for å perfeksjonere prosessen og gjøre sluttresultatet billigere, uten at det går på bekostning av kvaliteten på fôret.

– Vi har gjort noen endringer i oppskriften. I desember i fjor startet vi forsøk i Tromsø hvor grupper på 100 kråkeboller fikk spise ni ulike typer fôr som er varianter av oppskriften, forteller Samuelsen.

Seniorforsker Sten Siikavuopio, som fulgte kråkebollene tett under forsøkene, konstaterer at uttestingen gikk over all forventning.

– Kråkebollene hadde god appetitt på alle disse fôrene, og rogna har flott størrelse og farge. Sensoriske tester må til slutt avgjøre hvilket fôr som er det beste, sier han.

Holder rogna mål?

Etter forsøksperioden går kråkebollene gjennom såkalte «sensoriske tester».

Et dommerpanel av trenede smaksdommere avgjør om kvaliteten til rogna fra kråkeboller som har spist de nye fôrvariantene skiller seg fra den fra kråkeboller som fikk det opprinnelige superfôret.

– Dommerne får smake på rogn fra de ulike testgruppene. Metoden vi bruker for å bedømme rogna gir et svært sammensatt bilde av forskjellene mellom de ulike produktene, forteller leder av Nofimas sensorikklaboratorium i Tromsø, Mats Carlehög.

Smaksdommerne er trent opp spesielt for å være objektive og samkjørte i sine vurderinger. Når rogna blir servert skal de bedømme egenskaper ved både konsistens, smak, farge og lukt.

Sensoriske tester, sammen med resultatene fra målingene av kråkebollas vekst og rognstørrelse, gir til slutt svar på hvilken fôroppskrift som kommer best ut.

– Resultatene fra de sensoriske testene er svært lovende, og vi har valgt å gå videre med én av fôrtypene. Den nye oppskriften gjør det både billigere og enklere å produsere et godt fôr, sier Samuelsen.

Nytt utstyr setter fart på prosessen

Det er ingen enkel sak å lage spesialmat til kråkebolla. Fôret skal være tørt, men må kunne synke ned på bunnen dit kråkebolla er. Det må ha riktig fasong og overflate, og må også kunne ligge i vann så lenge som en uke uten å løse seg opp. Dette er den tida kråkebolla trenger for å spise fôrbiten (pelleten) sin.

For å kunne avgjøre om fôrproduksjonen vil fungere i en fabrikk, får Nofima i Bergen nå nytt utstyr som skal kontrollere kvaliteten til pelleten med tanke på struktur, styrke, vannstabilitet, tetthet, synke- og flytegenskaper og opptak av fett.

Dette utstyret gjør det enda lettere å lage fôr av høy kvalitet, ikke bare til skalldyr, men også til andre marine arter, som for eksempel laks og torsk.

– Vi har store forventninger til at vi skal få til et fôr med like høy kvalitet som den opprinnelige prototypen, men som er egnet for storproduksjon. Går alt som forventet, gir dette mulighet for storskalaproduksjon hos Felleskjøpet Agri om kort tid, avslutter Samuelsen.

Kunnskapen fra dette prosjektet vil også være nyttige for å løse problemstillinger rundt produksjon av fôr til kongekrabbe og andre typer tørrfôr til skalldyr. Prosjektet er et samarbeid mellom Scan Aqua, Felleskjøpet Agri og Nofima, og er støttet av Innovasjon Norge.

 Ernæring og fôrteknologi    Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold