SysDiet – merk deg navnet!

Gjennom SysDiet skal nordiske forskere studere helseeffekter av nordisk mat og nordiske måltider.

Kontaktperson
Portrettbilde av Grethe Iren Andersen Borge

SysDiet er navnet på et nystartet nordisk Senter for fremragende forskning innen mat, ernæring og helse. "Systems biology in controlled dietary interventions and cohort studies" er det fulle navnet på Senteret, som koordineres fra Finland. Forskningsmiljøer fra alle de nordiske landene deltar i det 5-årige programmet der Matforsk og Høgskolen i Akershus er de to involverte miljøene fra Norge.

Stort Matforsk-team

– Vi gleder oss virkelig til dette samarbeidet mellom matfaglig, ernæring og medisinske miljøer, fordi de fremste fagmiljøene innen nutrigenomics/ systembiologi i Norden er samlet. Dette er et viktig nettverk som helt klart vil gi resultater for den langsiktige matforskningen vår, sier Grethe Iren Borge, som er kontaktperson for SysDiet på Matforsk. Mange personer fra ulike fagmiljøer på Matforsk – forskere, ingeniører, stipendiater og postdoktorer – vil etter hvert bli involvert i forskningen knyttet opp til senteret. – Dette krever tverrfaglig arbeid, sier Grethe Iren.
– Vi får midler til å dekke utvekslingsopphold mellom de nordiske miljøene, til å holde kurs og workshops og til å motta gjesteforskere. Og ikke minst til å finansiere stipendiat- og postdoktorstillinger. Det betyr at vi må søke eksterne midler til forskningsprosjekter hvor vi kan få gjennomført kostholdsstudier, fortsetter hun

Fremtidens kostholdsstudier

Det er vanskelig å dokumentere hvilken type kosthold som har best forebyggende potensial, spesielt når det dreier seg om kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at mer enn halvparten av alle dødsfall i verden, ca. 26 millioner mennesker, døde av disse sykdommene i 2005.
– Hensikten med studiene er å finne frem til egenskaper i nordisk mat og måltider som fremmer helse og hindrer kroniske sykdommer. Kompleksiteten i slike studier er stor. Men vi håper å kunne forstå mer om typiske nordiske råvarer i løpet av programperioden, sier Grethe Iren.

Avhengig av statistikk-kompetanse

– Det som er nytt og lovende, og ikke minst utfordrende, er bruk av nye teknikker som transcriptomics, proteomics, metabolomics etc., som muliggjør en analyse av cellens eller organismens samlede tilstand i relativt enkle forsøk, forklarer Grethe Iren. Det genererer uhorvelige mengder med data som krever profesjonell håndtering. Senteret vil benytte Matforsks kompetanse innen dataanalyse og statistikk for å få mer detaljert og ny kunnskap om hvordan maten vi spiser påvirker kroppen og våre celler. Dette er viktig kunnskap som kan gi norsk matbransje bedre grunnlag for videre produktutvikling.

Brobygging

– Tenk om vi kan bidra til gjennombrudd innen ernæringsforskning og utvikling av mer konkrete kostholdsstrategier basert på et økt samarbeid mellom fagmiljøer innen mat, biokjemi og ernæringsvitenskap koplet sammen med avanserte verktøy og nye metoder for dataanalyse. Det ville være utrolig spennende!, sier Grethe Iren og fortsetter:
– Vi skal bidra til at det bygges en bro mellom fagmiljøer innen genom, proteom, metabolisme og bioinformatikk, og jobbe tett sammen med miljøer som har den beste kompetanse på å utføre humane ernæringsstudier, sier Borge. Hun henviser til et gryende, spennende samarbeid med ernæringsmiljøet ved Høgskolen i Akershus og Universitetet i Oslo.

Nordiske Sentre for fremragende forskning
SysDiet er et av tre Sentre for fremragende forskning innen satsningen "Food, Nutrition and Health". Senteret er finansiert av Nordforsk i perioden 2007 til 2011. Det finnes totalt seks nordiske Sentre for fremragende forskning. Disse er etablert innen temaene

  • global forandring
  • molekylær medisin
  • human- og sosialfag
  • velferd
  • ernæring, mat og helse

Systembiologi
Systembiologi er et relativt nytt fagområde, og en multidisiplinær tilnærming hvor man studerer dynamiske sammenhenger og hvordan komponenter i biologiske systemer påvirker hverandre og bestemmer funksjonen og fenotypen til dette biologiske systemet, f eks et dyr, menneske eller en begrenset del som et organ eller celler. Bruk av omics-teknikker og matematiske og statistiske metoder står sentralt – noe som innebærer en ny måte å tenke og forske på innen biologi. Denne måten å studere og betrakte komplekse levende organismer på, vil få stor betydning for forskning innen helse og miljø.

Relatert innhold