Kartlegger kråkeboller på Grønland

Kan man gjøre butikk av kråkeboller på Grønland? Forsker Sten Siikavuopio deltar i kartlegging av kråkebollebestanden, og kan fortelle om lovende resultater.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

Rogna til den grønne Drøbak-kråkebolla er en etterspurt delikatesse, men de ville bestandene har minket kraftig på verdensbasis.

Det letes nå etter nye områder hvor det kan tenkes at den finnes, og en rekke instanser på Grønland ville undersøke om kråkebollene i egne farvann holder mål.

Fiskeriforskning ble kontaktet, og i flere perioder i år har en lett i et avgrenset område langs kysten av Grønland.

Målet er å kartlegge forekomster, vurdere kvaliteten på disse, og undersøke om det er mulig å skape næringsaktivitet rundt kråkebollene.

God rogn lover godt

Spesielle feller er utviklet for å hente ut kråkebollene på en skånsom måte. Fellene står i sjøen et par dager før de trekkes opp.

Når fangsten er vel om bord kan den vurderes etter rognas størrelse, farge, smak og konsistens. Fargen skal være sterk gul eller oransje, smaken frisk, og konsistensen fast og litt kornete.

– Vi har funnet mye kråkebolle, og rognkvaliteten er god. Men noen utfordringer gjenstår fortsatt, sier forsker Sten Siikavuopio.

Trenger skånsom transport

– Siden kråkebolla er best betalt som ferskvare, gjelder det å få den relativt raskt til et produksjonsanlegg.

– Foreløpig finnes det ikke slike anlegg på Grønland, og veinettet er ikke godt nok utbygd. En er avhengig av båttransport for å transportere kråkebollene til flyplassen, forteller han.

Tidligere forskning har vist at kråkebollene er krevende å lagre. De er blant annet sårbare for støt, frost, temperatur og sollys, og kan ikke ligge for tett.

Spesielle kasser er utviklet for at kråkebolla skal ha det best mulig under lagringen, enten den lagres tørt eller i vann.

Favoritt i Japan

Dersom kråkebollene fra Grønland blir eksportvare, er sjansen stor for at de havner i Japan. Kråkeboller selges i mange land, men japanerne står for 90 % av konsumet med mer enn 60 tusen tonn årlig. Særlig i høytidene er kråkebolla ofte å finne på japanske bord.

Kråkebolleprodukter finnes i mange varianter. Noen foretrekker å spise den rett fra skallet, andre liker den forvellet eller i saltlake. I Japan brukes kråkebollerogna ofte som snacks og som tilbehør til sushi.

Siikavuopio og hans kolleger ved Fiskeriforskning har forsket mye på kråkebolle, blant annet innen temaene oppdrett, kvalitet, fôrproduksjon og fangstredskaper. På denne lenken kan du finne tilgjengelige rapporter om kråkebolle.

Dette prosjektet er treårig og er delfinansiert av Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) i samarbeid med Sisimiut Erhvervsråd, Sisimiut fish, Direktoratet for fiskeri og fangst i Nuuk og Sisimiut kommune.

 Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold