Sakte-slog

Restråstoff, verdiskaping, sirkulærøkonomi, mindre kasting og så videre. Men hva skjer? Skjer det noe i det hele tatt? Hvorfor går det så sakte?

Kontaktperson
Portrettbilde av Ragnhild Dragøy Whitaker
Leserinnlegg

Dette innlegget stod på trykk i Fiskeribladet 13. september 2017.

Vi må all trekke i samme retning for å få til økt utnyttelse av de fantastiske ressursene vi har her i Norge. Jeg snakker ofte slogets sak, selv om vi har restråstoff i alle næringene. Det går i rett retning; regjeringen har økt fokus på og stimulerer til utviklingen. Bioøkonomistrategien kom i fjor og i år kom havstrategien. Forskningsrådet og andre utlyser midler til verdiskaping fra biobaserte restråstoff. Alle, inkludert OECD, EU og FN, er enige om at verdiskaping fra havet kommer til å øke enormt og vi må sikre bærekraftighet.

Mye har skjedd, og det er fortsatt mange utfordringer; vi har ikke en klar formening om hva markedet ønsker, regulatorisk er vi ikke i mål, logistikk er en enorm utfordring for å kunne samle og ta vare på restråstoffet, og vi trenger ny bioteknologi for å sikre verdiprodukter fra restråstoffet.

Oppskalering og kommersialisering har ofte vært en enorm flaskehals. Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådets ordning Norsk Katapult kan utvide flaskehalsen gjennom etablering av flere pilot- og demonstrasjonsanlegg i Norge.

Biotep utenfor Tromsø er et slikt demonstrasjonsanlegg der aktører kan prøve ut prosesser som omgjør restråstoffet til et verdifullt kommersielt produkt. Her kan en prototyp av produktet lages og testes markedet uten store investeringer i infrastruktur.

Mange utfører hydrolyse, og det finnes flere måter å hydrolysere på. Som en rask innføring er hydrolyse en prosess der vi benytter enzymer, små biologiske sakser, til å kutte opp bestanddelene i restråstoffet slik at vi bedre klarer å skille peptider og proteiner fra oljen og andre deler.

Ulike sakser klipper ulikt, og det forskes mye på sakser og hva slags forhold saksen skal ha.

Industrielt foregår dette i store tanker med stort rørverk. Her kan miljøet være litt forskjellig i de ulike delene av de store tankene slik at saksene kutter ulikt. Dette kan i noen tilfeller forhindre at man får akkurat det produktet man ønsker eller at produktet varierer litt fra gang til gang. Noen ganger er dette viktig, andre ganger ikke.

Logistikk er en enorm utfordring for å kunne samle og ta vare på restråstoffet

Kontinuerlig hydrolyse er en ny teknologi som vi akkurat har installert på Biotep slik at de som jobber med å skape verdier fra restråstoff kan ta et steg videre. Kontinuerlig hydrolyse lar enzymene jobbe kontinuerlig mens råstoffet skyves gjennom et rør eller gjennom moduler der alt blandes likt, enten ved flow eller ved bruk av gasser. Prosessen kan kontrolleres veldig nøye og produktene blir mer spisset. Litt som Hurtigruten går det sakte fra havn til havn mens det omformes til et nytt produkt. Med kontinuerlig hydrolyse tar vi verdiskaping av restråstoffet steg videre. Restråstoffet går fra boblebadet på taket av Hurtigruten til å stå fremst på baugen og nyte utsikten. Sakte-slog skal få fart i verdiskapingen fra restråstoff.

Relatert innhold

  • Meninger