Laks og kylling er vanlige retter på norske middagsbord. Men for hver pakke filet vi kjøper i butikken, blir bein, skinn, hode og innvoller liggende igjen på fileteringsfabrikken. Vil du kjøpe det også?

For knappe fem år siden hadde nesten ingen her til lands hørt om snøkrabbe. I 2017 fanget norske krabbefiskere 3.000 tonn. Midt i smørøyet for å oppnå optimal lønnsomhet og utnyttelse av denne arten for sjømatnasjonen Norge, ligger Longyearbyen, skriver forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker og seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

Fjoråret ble avsluttet med en klassisk norsk fiskeridebatt – om råstoffkvalitet. Kvalitet ble raskt glemt. I stedet gikk debattantene over til å løfte frem egen fortreffelighet og krangle om hva som er best – ferskt eller frosset råstoff fra kyst eller hav, i nord eller sør. Men langt unna skyttergravene skjedde det oppløftende teknologiske gjennombrudd, som kan være med på å løfte kvaliteten i 2018 – både på frosset og ferskt råstoff.

Naturen kan være overlegen digitale verktøy bare vi gir det nok oppmerksomhet.

Forskere kan ikke leve med at rosabloggere oppfattes som mer troverdige.

Restråsto , verdiskaping, sirkulærøkonomi, mindre kasting og så videre. Men hva skjer? Skjer det noe i det hele tatt? Hvorfor går det så sakte?

Snøkrabbe har på kort tid utviklet seg til å bli en viktig næring for norsk sjømatindustri.