Høstjakta er i gang. På den fiskeripolitiske arenaen er det først og fremst ressursrenta det jaktes på. Både næringsaktører og myndigheter deltar. Ryktene sier at ressursrenta er stor og lett tilgjengelig. Her skal vi se litt nærmere på hvordan ressursrenta oppstår, hvor den høstes i dag og hvordan myndighetene kan få tak i deler av den.

Barn og unges kosthold inneholder generelt for lite grønnsaker og frukt, for lite fisk, og for lite grove kornprodukter. I tillegg har barn for høyt inntak av sukker, salt og mettet fett ut fra anbefalingene. Utfordringen ligger i det at barn spiser først og fremst det de liker. De tenker ikke på langsiktig helse.

Tall og trender fra Sjømatrådet viser at vi spiser for lite fisk i Norge. Dette gjelder særlig blant ungdom og unge voksne. Selv må jeg innrømme egen dårlig samvittighet for familiens middager. Hvorfor er det sånn, når jeg (og de fleste andre) vet at fisk og sjømat er det sunne valget?

Offentlig finansierte demonstrasjonsanlegg er et viktig ledd i Norges strategiske fokus på bioøkonomi samt for å sikre bærekraftig næringsutvikling.

Laks og kylling er vanlige retter på norske middagsbord. Men for hver pakke filet vi kjøper i butikken, blir bein, skinn, hode og innvoller liggende igjen på fileteringsfabrikken. Vil du kjøpe det også?

For knappe fem år siden hadde nesten ingen her til lands hørt om snøkrabbe. I 2017 fanget norske krabbefiskere 3.000 tonn. Midt i smørøyet for å oppnå optimal lønnsomhet og utnyttelse av denne arten for sjømatnasjonen Norge, ligger Longyearbyen, skriver forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker og seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

Fjoråret ble avsluttet med en klassisk norsk fiskeridebatt – om råstoffkvalitet. Kvalitet ble raskt glemt. I stedet gikk debattantene over til å løfte frem egen fortreffelighet og krangle om hva som er best – ferskt eller frosset råstoff fra kyst eller hav, i nord eller sør. Men langt unna skyttergravene skjedde det oppløftende teknologiske gjennombrudd, som kan være med på å løfte kvaliteten i 2018 – både på frosset og ferskt råstoff.

Naturen kan være overlegen digitale verktøy bare vi gir det nok oppmerksomhet.

Forskere kan ikke leve med at rosabloggere oppfattes som mer troverdige.

Restråsto , verdiskaping, sirkulærøkonomi, mindre kasting og så videre. Men hva skjer? Skjer det noe i det hele tatt? Hvorfor går det så sakte?