Endelig er de norske jordbærene her. De som smaker av sommer. Hvordan sommeren egentlig smaker har Nofimas smaksdommere kartlagt.

Etter å ha forsket på sosial bærekraft i norsk fiskerinæring, sitter jeg igjen med blandede følelser. Er vi så gode som vi tror?

Når oppdrettsnæringen tar steget inn i framtida er det med avansert teknologi som hjelpemiddel.

Bærekraft er et begrep som omfatter både matproduksjon og konsum av maten vi produserer. Det er derfor viktig å ta hensyn til begge deler når en snakker om planeten og helsen vår.

Her er fem grunner til å være betinget optimist til oppdrett på land.

Bakerens viktigste ingrediens er melet. Uten melet hadde vi vært arbeidsløse alle vi som jobber i bakerbransjen, møllerbransjen og innen cerealforskningen.

I Norge gir vi ikke våre barn mat på skolen. Det skiller oss klart fra de fleste andre land, og det forundrer.

Optimistiske estimater anslår at det kan være mulig å produsere 10 000 kg kjøtt fra så lite som 1 g muskelprøve

I mange tiår har hvitfiskindustrien hatt utfordringer med manglende tilgang på råstoff til foredling i store perioder av året. Det har vært og er fortsatt tema for innlegg på konferanser, i debatter mellom fiskere og industri, i politiske diskusjoner og i ulike offentlige utredninger og planer. Noen tiltak er iverksatt. De viktigste gjenstår:

Lakseoppdrett fikk sitt gjennombrudd da merder ble tatt i bruk i 1967, og siden har denne enkle teknologien gjort Norge til verdensledende på dette området. Men nå har åpne merder kommet i vanry og vi bruker store midler på å utvikle alternative oppdrettsmetoder. Denne kursendringen er dårlig fundert, den styrkes av sterke økonomiske insentiver og den har ledet oss inn på et spor der vi undergraver lønnsomheten i lakseoppdrettet samtidig som vi utvikler teknologi som passer bedre for våre konkurrenter i utlandet enn for oss.