Forskning viser at sosialt press gjør at vi utsetter oss for større smittefare. Kostnadene ved eksempelvis å spise mat vi mener er for risikabel kan oppleves som lavere enn kostnaden ved å bryte en sosial norm. Dette kan også overføres til Korona-pandemien. Ved sosialt press kan vi utsette oss for unødvendig smittefare.

Ifølge Klimakur 2030 vil endrede kostholdsvaner og redusert matsvinn kunne redusere utslippene med nesten 5 millioner tonn Co2.

Norsk fiskeriforvaltning er bedre enn mange skal ha det til, hevder forskningssjef Bent Dreyer i denne kronikken.

Ved å utvikle flere arter for oppdrett vil vi få kunnskap som gjør oss mer fleksible i å tilpasse oss uforutsigbare endringer og utfordringer i akvakultur. For eksempel klimaendringer, markedsendringer eller lakselusutfordringer. Kunnskapen som utvikles ved å ha flere arter i oppdrett vil på sikt kunne bidra til bedre forvaltning av naturlige bestander av disse artene.

Forbrukerne er mer opptatt av miljøhensyn og lettvint mat enn av at maten er god for helsa, viser vår ferskeste forbrukerundersøkelse. Men – vises dette igjen i hva vi faktisk kjøper?

Vi står ved inngangen til et nytt ti-år. Om få dager skal vi ta fatt på 20-tallet. Hvordan ser norsk lakseoppdrett ut i 2030. Svaret får vi om ti år, men jeg skal likevel driste meg å spå fire trender innenfor denne viktige næringen de ti neste årene.

Omsetningen av fersk hvitfisk i Råfisklagets distrikt har to store utfordringer: ressurskriminalitet av typen «storhundra», og variabel kvalitet på landet råstoff.

Det blir for enkelt å avskrive forskning basert på finansieringskilden. Det bør være innholdet i forskningen som kritiseres.

Digitalisering av matindustrien kan bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser for deg og meg.

Hva er det som gjør at hundre forskere fra 17 forskjellige nasjoner samles i tre dager for å snakke om fiskeslim? Hva har dette med fiskens helse og velferd å gjøre? Svaret er faktisk, – nesten alt!