Når fiskekjøperne som oftest ikke reduserer prisen for fisk av dårlig kvalitet, og sjelden betaler ekstra for fisk av topp kvalitet, blir resultatet at kystflåten lander store andeler skadd fisk. Når markedet ikke fungerer, kan vi da regulere oss til bedre kvalitet?

Vi lever i en tid med store endringer. Det er usikkert hvordan koronakrisen vil påvirke samfunnet i årene som kommer, men allerede nå ser vi at konsekvensene er mange og omfattende. Det er endringer i måten vi samhandler på, i reiseaktivitet og i globale forsyningskjeder. Endringer vi også merker i matproduksjonen. Her er ni trender som jeg anser vil påvirke norsk og internasjonal matproduksjon.

Å finne mark i fisk er ikke akkurat appetittskjerpende. Men det går an å unngå at den nokså vanlige, parasittiske rundormen kveis havner på tallerkenen.

Mitt råd til bedriftene er derfor å satse på mulighetene som ligger der, fremfor å redusere all fremtidsrettet aktivitet. Konsekvensene av å redusere forskning og utvikling vil bli enda verre enn de vi har sett til nå.

Tall for påvirkning på miljø, samfunn og økonomi er samlet på nett, men det er vanskelig å konkludere om næringen er bærekraftig.

Hjemmekontor i korona-isolasjon tid kan by på ekstra utfordringer for familier med matkresne barn.

Å fjerne ubehagelig lukt og smak fra proteinpulver av fisk har vist seg utfordrende. Kanskje er det å skjule slik lukt og smak fremtiden?

Forskning viser at sosialt press gjør at vi utsetter oss for større smittefare. Kostnadene ved eksempelvis å spise mat vi mener er for risikabel kan oppleves som lavere enn kostnaden ved å bryte en sosial norm. Dette kan også overføres til Korona-pandemien. Ved sosialt press kan vi utsette oss for unødvendig smittefare.

Ifølge Klimakur 2030 vil endrede kostholdsvaner og redusert matsvinn kunne redusere utslippene med nesten 5 millioner tonn Co2.

Norsk fiskeriforvaltning er bedre enn mange skal ha det til, hevder forskningssjef Bent Dreyer i denne kronikken.