Foto: Frank Gregersen © Nofima

Ny norsk standard for bærekraftige fiskerier

Kronikk

Utkast til en ny norsk standard for bærekraftige fiskerier er ferdig utarbeidet. Nå gjenstår videreutvikling, akkreditering, finansiering og oppbygging av administrasjon før sertifiseringsordningen Norwegian Responsible Fisheries Management (NRFM) eventuelt tas i bruk.

Skrevet av
Portrettbilde av Marianne Svorken
Skrevet av
Portrettbilde av Pirjo Honkanen
Pirjo Honkanen

Forskningssjef
Tlf.: +47 915 94 520
pirjo.honkanen@nofima.no

Kronikk-forfattere

Kronikken er skrevet av forsker og prosjektleder Marianne Svorken, og forskningssjef Pirjo Honkanen i Nofima, i tillegg til Tor Bjørklund Larsen, Norges Fiskarlag og Trygve Myrvang, Norges Råfisklag, som har utgjort prosjektets tilsynskomité

For å oppnå markedsadgang til våre viktigste markeder for sjømat er sertifisering av bærekraftige fiskerier nødvendig. Marine Stewardship Council (MSC) har lenge vært dominerende og nærmest enerådende tilbyder av tredjepartssertifisering.

Det finnes imidlertid flere gode grunner til å opprette en norsk bærekraftstandard. Et av de viktigste argumentene er at en standard tilpasset norske fiskerier gjør at vi kan få frem vårt budskap: Hvordan vi gjør det i Norge og hvordan vi vil utvikle og forbedre våre fiskerier i tråd med kravene til retningslinjer for miljømerking i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Island og Alaska

Det foreligger nå et utkast av en RFM-standard som er klar til å videreføres til neste steg, som blant annet innebærer etablering og akkreditering av programmets styringsorgan og utvikling av finansieringsmodell. Arbeidet med standarden er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og har vært ledet av Nofima.

Alaska og Island var tidlig ute med å etablere egne programmer for å dokumentere sin bærekraft gjennom en alternativ RFM-standard. Den norske tekniske standarden er utviklet av Global Trust, som også utviklet standardardene på Island og i Alaska. Selskapet har dermed god kjennskap til hvilke krav som stilles til bærekraftstandarder og hvilken form de må ha for å bli godkjent. Det forventes derfor at standarden både blir ISO65-akkreditert og GSSI-godkjent dersom prosessen videreføres.

Den norske standarden er bygd opp etter samme modell som standarder på Island og i Alaska for å legge til rette for et fremtidig samarbeid med disse ordningene.

Invitert Norge med i samarbeidet

Islands RFM ble i 2014 beskrevet som en konkurransedyktig ordning som har flere fordeler, blant annet lave driftskostnader, nasjonal kontroll og mulighet til å differensiere basert på opprinnelse. Hovedutfordringene er imidlertid at de er for små og dermed for lite konkurransedyktige. I dag er det derfor et initiativ på bordet hvor Island og Alaska ønsker å stå sammen for å fremme RFM som et konkurransedyktig alternativ. De eksisterende RFM-ordningene har også invitert Norge med i samarbeidet. I tillegg har EU begynt å se på denne muligheten. Et samarbeid mellom de ulike programmene vil bidra til at RFM-ordningene kan oppnå utbredelse nok til å bli en solid aktør i markedet. Dermed åpnes det opp for en rekke nye muligheter innenfor både markedsarbeid og kostnadsbesparelser.

Å konkurrere med MSC er ikke et mål i seg selv, og ettersom denne standarden står så sterkt i markedet, er det ingen tvil om at norske fiskerier fortsatt er tjent med, og sågar også avhengig av å være MSC-sertifisert for å tilfredsstille flere av de internasjonale markedene. Likevel anser vi det som fordelaktig å også ha en standard som er direkte tilpasset de norske fiskeriene. Skal ordningen fungere, er det imidlertid behov for at alle leddene i næringen bidrar og at implementering av et nasjonalt sertifiseringsorgan skjer gjennom et samarbeid på tvers av næringsorganisasjonene.

Prosjektet som har jobbet med utviklingen av en ny, norsk bærekraftstandard danner et godt grunnlag for det videre arbeidet, og for diskusjoner i ulike næringsfora om behovet for en slik standard for fiskerier i norske farvann. Det er da viktig å fokusere på at et viktig mål med standarden er å bidra til at forvaltningen av norske fiskerier kan bli enda bedre, samtidig som næringsaktørene kan benytte den som en dokumentasjon på bærekraftig sjømat.

Veien videre

• Testing av fiskeri: Torsk og hyse er allerede testet ut og ut fra de nåværende resultatene ser standarden lovende ut for disse fiskeriene. Det er imidlertid et mål om at standarden skal kunne benyttes av mange forskjellige fiskerier, og det anbefales derfor også å teste et pelagisk fiskeri samt et av de mindre fiskeriene.
• ISO65- akkreditering av programmets styringsorgan og GSSI-godkjenning.
• Det anbefales å jobbe videre med detaljer omkring standarden og kommunikasjon i løpet av de neste 6 til 12 månedene for å få enda mer kunnskap om hvordan en slik ordning best kan fungere i Norge. Samtidig bør det jobbes videre med en langsiktig finansieringsmodell basert på fremtidige klienter, slik at dette er klart før ordningen eventuelt dras over til en nyopprettet organisasjon.
• På sikt anbefales det at ordningen eies uavhengig av næringens egne interesseorganisasjoner, enten ved å opprette en egen organisasjon som kan eie og drifte ordningen eller utforske alternative spor for å finne enheter som kan ta eierskap til standarden.

 

Les mer om:

Relatert innhold

  • Meninger