Superkjølt laksefilet
Superkjøling er en av metodene som kan gi lakseeksporten mindre klimagassutslipp. Foto: Jan Inge Haga © Nofima

Mer miljøvennlig laks

Det finnes allerede gode løsninger som kan sørge for mindre klimagassutslipp fra lakseeksport. Utfordringen er å få kundene til å akseptere disse, skriver forfatterne.

Skrevet av
Portrettbilde av Bjørn Tore Rotabakk

Matindustrien

Teksten ble først publisert i fagtidsskriftet Matindustrien nr.6, 2020.

Norsk laks er en stor eksportsuksess, og laksen blir distribuert fersk til store deler av verden. Avstanden og betalingsviljen til deler av markedet er så stor at fly har blitt et vanlig transportmiddel for å kunne tilby fersk laks av god kvalitet.

Et nytt prosjekt finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal se på alternativer til dagens kjølekjede og logistikk for å finne løsninger som gjør det mulig å redusere miljøbelastningen samtidig som kvalitet og holdbarhet ivaretas.

Hva påvirker miljøavtrykket til norsk laks?

Som oftest er det produksjonen som dominerer miljøpåvirkningen til et produkt fra produksjon til forbruk. Unntaket er når transport med høyt CO2-avtrykk benyttes. Flyfrakt gir cirka 15 ganger høyere utslipp enn båtfrakt til Shanghai, slik at laksens totale utslipp blir cirka 3 ganger høyere viser forskning gjort av RISE.

Produktets holdbarhet og svinn spiller også en viktig rolle for miljøavtrykket. Lengre holdbarhet gjør det mulig å bruke mer saktegående transport, og vil bidra til mindre svinn både i butikk og i hjemmene. Hvorvidt fisken fileteres før eller etter eksport har betydning både for miljøpåvirkningen og muligheten til å utnytte restråstoffet.

For å gjøre laks mer bærekraftig må man vurdere hvilke metoder som kan brukes for å redusere miljøbelastningen.

Hvordan kan holdbarheten forlenges?

Mange ulike metoder for å øke holdbarhet på sjømat og laks har blitt studert de siste tiårene. l dag transporteres laksen i kasser med is. Isen kjøler ned fisken, virker som en forsikring mot brudd på kjølekjeden, og som en indikator på at kjølekjeden har vært god.

Superkjøling er et alternativ der laksen kjøles ned til rundt fiskens initiale frysepunkt. Korrekt utført superkjøling øker holdbarheten med én uke, som er en god økning fra 14-16 dager som er vanlig for is-lagret laks. Men hvis kjølekjeden blir brutt, vil det raskt føre til problemer.

En alternativ løsning er å fryse fisken. Sensorisk analyse av laks lagret i ett år ved -25 °C hadde en kvalitet som var sammenlignbar med fersk laks. Pakking i modifisert atmosfære (MA) er et annet alternativ. MA-pakker er oftest brukt i forbrukerpakninger, og mindre vanlig i større forsendelser. MA har med suksess blitt brukt sammen med superkjøling, som gir lengre holdbarhet enn hvis de brukes hver for seg.

Med andre ord finnes det allerede gode alternativer til dagens foretrukne løsning. Hvorfor har ikke da havbruksnæringen valgt løsninger som raskt vil gi bedre klimaregnskap?

Markedsutfordringer

Fra et markedsperspektiv kan det være utfordrende å erstatte et ferskt produkt. Endring av produktkonsept kan by på flere utfordringer, både når det gjelder marked, logistikk og produksjon.

Endringer i konserveringsmetoder må også aksepteres av dagligvarehandelen og forbrukere. For laks er dette høyst relevant ettersom både industrielle kjøpere og forbrukere har høy preferanse for fersk laks. En utfordring her er at det eksisterer lite kunnskap om forbrukeraksept for ulike konserveringsmetoder for laks. Både evaluering av selve produktene og informasjon om hvordan produktene er fremstilt påvirker forbrukeraksept og den endelige kjøpsbeslutningen.

Økonomiske betraktninger

Valg av konsept kan ha stor betydning for produktets prisoppnåelse. I prosjektet ønsker vi å vurdere både eventuelle endringer i prisoppnåelse, og mulige endringer i markedsdynamikken.

Fryste produkter vil gi helt andre perspektiver på transport- og lagringstid, noe som også vil påvirke produktenes markedsmekanismer. Fersk fisk har kort salgstid, noe som gir prisvariasjoner etter tilbud. Lagringsmulighetene gjør fryst fisk mindre utsatt for prisvariasjon, og gir dermed mindre økonomisk risiko. Ulempene ved fryst fisk er at den kommer i konkurranse med andre og rimeligere fiskeslag.

Målet med prosjektet

Målet til prosjektet er å komme opp med nye alternative løsninger som vil være akseptable både for miljø og kunder, som er teknologisk gjennomførbare, og som gir positive økonomiske effekter.

Det er ganske unikt å kunne ha fokus på alle disse fire aspektene i samme prosjekt. Prosjektets totale omfang vil gi et godt beslutningsgrunnlag når nye anbefalinger for miljøgunstig transport av norsk laks til fjerne markeder skal legges.

Prosjektet hadde oppstart i august i år, og avsluttes april 2022. Prosjektet er finansiert av FHF, og utføres av Nofima, RISE og NTNU.

Relatert innhold

  • Meninger