Foto: Eivind Senneset, Nofima

Med offentlige midler kan målet om soyafritt oppdrettsfôr raskere nås

En rekke organisasjoner og politiske partiet tar til orde for å redusere klimaavtrykket og miljøbelastningen ved bruk av soya. Blant dem er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG som nylig ga ut rapporten «Fire samfunnsoppdrag for en rettferdig grønnvekst». Partiene vil gjøre Norge uavhengig av soya og skape norsk fôrproduksjon til et industrieventyr. Raskeste vei til målet er med offentlige forskningsmidler som kommer alle selskapene til gode.

Skrevet av
Portrettbilde av Øyvind Fylling-Jensen
Skrevet av
Portrettbilde av Bente E. Torstensen
Bente E. Torstensen

Divisjonsdirektør
Tlf.: +47 913 28 341
bente.torstensen@nofima.no

Nationen

En versjon av dette innlegget har tidligere stått på trykk i Nationen.

I Norge forskes det på en rekke nye råvarer til fôrindustrien, men mesteparten av den nye kunnskapen forblir bedriftshemmeligheter av den enkle grunn at selskapene selv finansierer forskningen. Ingen kan forvente at en bedrift skal gi fra seg ny kunnskap den selv har betalt for. Når dette settes inn offentlige midler, blir situasjonen en helt annen. Da gjøres forskningen tilgjengelig for alle og innovasjonstakten økes.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen vil også at næringen skal bli mindre avhengig av utenlandske ingredienser. Statsråden har bevilget 20 millioner kroner til forskning på norske råvarer. Med offentlige penger kan nye arbeidsplasser skapes raskere fordi flere får tilgang på ny kunnskap.

Norsk oppdrettsnæringen bruker mye soya i produksjon av fôr til laks, men soyaprotein fra Sør-Amerika er ikke populært. Dels fordi det er medfører en del CO2-utslipp på ferden til Norge og dels fordi det hevdes at det fører til avskoging av regnskog i Amazonas. Riktignok går bare 0,5% av verdens soyaprotein-produksjon til norsk fiskefôr, men soya er noe mange oppdrettere ønsker å fjerne fra fôret.

Fôr fører til det største klimaavtrykket for norsk oppdrettslaks. For fersk sløyd laks med hode sendt til Paris med trailer utgjør fôr hele 77% av klimautslippene. Eneste unntak er når fersk laks sendes med fly over store avstander, da utgjør frakt de største klimautslippene.

I den spede begynnelse ble norsk oppdrettslaks fôret med norske råvarer. Fiskeolje ble før den tid brukt til brensel, men det viste seg at oljen sammen med fiskemelet er godt egnet som ingrediens i laksens mat – pelletsen. Etter hvert som næringen vokste ble fiskeolje mangelvare og produsentene måtte finne nye råvarer for å produsere mer fôr. Med økt press på de marine ressursene har næringen tatt i bruk vegetabilske råvarer som både kilde til protein og olje. Soya er i utgangspunktet ubrukelig til fiskefôr, men forskning og teknologi knekte koden. Med raffinering via soyamel til soyaproteinkonsentrat som inneholder opptil 70% protein, ble det skapt en ny kilde til laksefôr.

Det mangler ikke på råvarer: Mikroalger, mesopelagisk fisk, insekter som sirisser, soldatfluelarver og melbillelarver, kiselalger med mer. Alle disse kan inneholde akkurat det fôrprodusentene er på jakt etter; fett, omega-3, oljer og proteiner. Utfordringen ligger i å utvikle de teknologiske prosessene som skal til for at fôret beholder de ernæringsmessige egenskapene og at det fordøyes best mulig av fisken.

Nøkkelen til å utvikle et godt laksefôr ligger i å forstå den tekniske og ernæringsmessige kvaliteten av råvarene slik at de kan prosesseres på rett måte for laksefôr. På dette området investerer selskapene store summer i forskning og hver for seg gjør de fremskritt. Nå er det politisk vilje for mer bruk av offentlige forskningsmidler slik at selskapene kan ta nye steg i utvikling av oppdrettsfôr basert på norske råvarer. Anvendt forskning skaper innovasjon.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Meninger