Kronikkforfatteren er betinget optimist til oppdrett på land. Her fra Nofimas forskningsanlegg for resirkulering av vann på Sunndalsøra. Foto: Terje Aamodt / Nofima

Laks på land?

Her er fem grunner til å være betinget optimist til oppdrett på land.

Kontaktperson
Portrettbilde av Audun Iversen
Audun Iversen

Forsker
Tlf.: +47 900 40 615
audun.iversen@nofima.no

Fiskeribladet

Dette innlegget stod på trykk i Fiskeribladet 3. juni 2019.

Norsk fiskerinæring og Norsk sjømatsenter arrangerte for noen uker siden en interessant konferanse om produksjon av laks på land. Det ble nesten som et vekkelsesmøte. Mange med planer om produksjon på land fikk presentert seg, og potensialet fremsto som voldsomt. Nesten så man kunne lure på hvorfor ikke norsk lakseproduksjon var flyttet på land for lenge siden.

Det som fikk litt liten plass, var motforestillingene.

For selv om mulighetene for å få til landbasert oppdrett har aldri vært bedre enn nå, så er det likevel grunner til å være betinget optimist. Minst fem grunner, faktisk.

  1. Laks på land er dyrt. Norsk oppdrettsnæring har i dag en særdeles effektiv produksjonsform. Store nøter som henger under plastringer er genialt enkle konstruksjoner, som gir stort oppdrettsvolum med moderate investeringer. Legg til skjermede lokaliteter med god dybde, gode strømforhold og god temperatur. Lukkede anlegg vil ha mye større investeringskostnader, men noe av ulempen kan tjenes inn med lavere kostnader knyttet til lus og sykdom, og kanskje litt lavere fôrkostnad.
  2. Laks på land er risikabelt. Selv med stadig mer erfaring og kunnskap om smolt og postsmolt i RAS-anlegg, så er det noe annet med 4-5-kilos laks i de tettheter som man må opp i for å få en akseptabel kapasitetsutnyttelse. Problemer kan gi store konsekvenser, og per i dag vil forsikringsselskapene ikke forsikre matfiskproduksjon på land.
  3. Laks på land kommer ikke nødvendigvis i Norge. Selv om det er flere prosjekter som har kommet langt, så ser vi at selv de som har bygget anlegg i Norge og Danmark legger de store satsingene utenlands. Anlegg som plasseres nærmere markedene vil ha store besparelser på transport, flyfrakt til for eksempel USA er dyrt . Teknologi er relativt enkelt å flytte, og kompetanse kan bygges opp lokalt, mens norske leverandører står klar til å levere mye av utstyret og kompetansen som behøves.
  4. Sjøbasert oppdrett kan vokse andre steder. Selv om luse- og miljøutfordringer har begrenset veksten de siste årene, er det slett ikke gitt at vekstpotensialet er nådd, hverken i Norge eller andre lakseproduserende land. Både i Chile og Nord-Amerika har man områder som er meget godt egnet for oppdrett, og som kan gi økt kapasitet for lavere kostnader enn på land.
  5. Lukkede anlegg i sjø kan gi de samme fordelene som laks på land, men med mye lavere investeringskostnader, og dermed også lavere produksjonskostnader.

Teknologivalget fremover vil være avhengig av hvordan man er posisjonert i næringen. For nye aktører kan oppdrett på land være en måte å komme seg inn uten å betale dyrt for konsesjoner. Da er ikke de høye investeringskostnadene like avskrekkende. Men med muligheten for å legge anleggene nærmere markedene eller i lavkostland, så er det samtidig mye som tyder på at veksten heller kommer i utlandet enn i Norge. For eksisterende oppdrettere som ønsker lukket produksjon vil det nok være mer aktuelt å lage lukkede eller delvis lukkede anlegg i sjø.

På konferansen i Oslo var det få som ville stikke hodet ut og gjette på hvor mye av norsk produksjon som foregår på land om fem eller ti år. Det er sannsynlig at produksjonen av større smolt øker, eller at en større del av syklusen flyttes på land for å spare tid i sjø. Men frem til 4-5 kilo? Den andelen kan bli veldig liten.

Men samtidig er det nå man eventuelt skal satse. Med stadig mer kunnskap om fiskens biologi i lukkede anlegg, med innovative leverandører, og med laksepriser som gir tid og rom for prøving, feiling og optimering, så har man nå et rimelig godt mulighetsvindu for å få kommersialisert produksjon av slakteferdig laks på land.

Relatert innhold

  • Meninger