Foto: Sjurdur Joensen © Nofima

KRONIKK: Kan vi regulere oss til bedre kvalitet på hvitfisk fra kystflåten?

Når fiskekjøperne som oftest ikke reduserer prisen for fisk av dårlig kvalitet, og sjelden betaler ekstra for fisk av topp kvalitet, blir resultatet at kystflåten lander store andeler skadd fisk. Når markedet ikke fungerer, kan vi da regulere oss til bedre kvalitet?

Skrevet av
Portrettbilde av Edgar Henriksen
Edgar Henriksen

Seniorforsker
Tlf.: +47 905 78 325
edgar.henriksen@nofima.no

Det er en vanlig antakelse at i et velfungerende marked vil prismekanismen virke korrigerende på aktørenes adferd. Dette er imidlertid ikke tilfellet for kystflåtens landinger av hvitfisk.

Det aktuelle temaet er viktig og relevant av mange årsaker.  Kvalitet reduserer matsvinn ved at en større andel av fisken kan benyttes til menneskemat. God og stabil kvalitet er også viktig for omdømmet i markedet, og forbedret kvalitet vil sannsynligvis styrke Norge sitt rennommé som sjømatnasjon.

Gitt at det ikke er mulig, eller svært vanskelig, å få markedet til å fungere som et kvalitetskorrigerende instrument, hvilke reguleringer bør iverksettes for å sikre best mulig kvalitet?

Det er lite som tyder på at næringsaktørene selv vil endre sin adferd uten ytre påvirkning. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har derfor på oppfordring fra organisasjonene i hvitfisknæringen bedt om forslag til offentlige reguleringer for å realisere potensialet for å forbedre kvaliteten på hvitfisk landet fra kystflåten.

Kan vi få markedet til å fungere?

Torskens sesongvandring har i århundrer gitt grunnlag for et rikt og viktig fiskeri, men her ligger også deler av problemet. Et kjøperkorps rigget for å ta sesongtoppen har stor kapasitet og prioriter kvantum foran kvalitet. Dette gjøres for å sikre sin andel og utnyttelsen av kapasitet.

En løsning for å demme opp for dette kan være å organisere omsetningen av hvitfisk i førstehåndsmarkedet som obligatoriske fysiske auksjoner med en nøytral eier. Dette har kan gi et velfungerende marked der god kvalitet premieres og dårlig kvalitet gis pristrekk. Etter hvert vil fiskerne korrigere adferd og kvalitetsproblemet vil reduseres.

Auksjon er også et av tiltakene som Kontrollutvalget (NOU 2019:21) foreslår for å redusere ressurskriminalitet. Men i et altomfattende auksjonssystem må auksjonene ha en viss størrelse for at de skal fungere. Det vil med stor sannsynlighet føre til økt sentralisering.

Et annet alternativ er å forbedre, og ikke minst håndheve, forskrifter som regulerer fangst og fangstbehandling med sikte på å få opp kvaliteten på fisk

Reguleringer for å fremme kvalitet

Det meste av forskrifter er på plass for å sikre at kystflåten lander fisk av gjennomgående god kvalitet. Enkelte forskrifter kan med fordel gjøres klarere, men framfor alt må de håndheves for å være et egnet instrument for å sikre god kvalitet. Kort oppsummert er de viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten på kystflåtens landinger være:

  • Påbudt fangstbegrensing for snurrevad og ståtid på garn maksimalt fire timer.
  • Umiddelbar bløgging og utblødning i rennende vann.
  • Raskest mulig nedkjøling
  • Lagring av all fisk kjølt og uten press.
  • Krav til at alle fiskere skal dokumentere kunnskap.
  • Krav til at alle fartøy skal ha en godkjent instruks for håndtering av fangst. Den skal være slått opp i styrehus, messe eller andre steder tilgjengelig for mannskapet.

Ny måleteknologi

Ny måleteknologi er i stand til effektivt å måle blod i muskel på fersk fisk. Mulighet til objektive målinger på rund fisk vil kunne gi grunnlag for korrigerende tiltak i fangst, levering og produksjon for å bedre kvalitet.

Teknologien er også egnet til å bedre produksjonsplanlegging med tanke på ulik råstoffkvalitet. Dette kan være en egnet metode både for å bedre kunnskap om sammenheng mellom fangstadferd, råstoffbehandling og blod i muskel.

Opp til næringa selv

Organisasjonene i fiskerinæringa, inklusiv fiskesalgslagene, er opptatt av å bedre kvaliteten på landinger fra kystflåten. Nofima har lagt fram en rekke begrunnede forslag til reguleringer som hver for seg og samlet vil bedre kvaliteten. Det er opp til organisasjonene i næringen å ta dette arbeidet videre til myndighetene.

Da er det på sin plass å påpeke at dersom myndighetenes ikke setter inn ressurser for å håndheve forbedrede forskrifter, så vil dette ikke føre til endringer.

Her er rapporten i sin helhet:

 

Les mer om:

Relatert innhold