Mitt råd til bedriftene er å satse på mulighetene som ligger der, fremfor å redusere all fremtidsrettet aktivitet. Konsekvensene av å redusere forskning og utvikling vil bli enda verre enn de vi har sett til nå, skriver direktør Øyvind Fylling Jensen ved matforskningsinstituttet Nofima. Foto: Terje Mortensen

KRONIKK: Det er nå det må satses på forskning

Mitt råd til bedriftene er å satse på mulighetene som ligger der, fremfor å redusere all fremtidsrettet aktivitet. Konsekvensene av å redusere forskning og utvikling vil bli enda verre enn de vi har sett til nå.

Skrevet av
Portrettbilde av Øyvind Fylling-Jensen

Kronikken sto først på trykk i Nordnorsk debatt 24. april.

Regjeringen, anført av Erna Solberg, har vist handlekraft og satt inn en rekke tiltak for å begrense Covid-19 pandemien. Mange virksomheter er stengt, og næringer som hotell, reiseliv, restauranter og flyselskap, har permittert store deler av sin arbeidsstyrke. I tillegg ser vi at bedrifter har utfordringer med å få tilgang på varer og innsatsfaktorer til egen produksjon. Bedriftene er i omstillingsmodus og begrenser sine utgifter. Dessverre ser vi at noen av tiltakene kan få langvarige negative konsekvenser. I krisetider reduserer virksomhetene ofte sine kostnader til forskning, innovasjon og utvikling. En slik handling er ikke særlig klok – det er nå det må satses.

Skoler og barnehager har vært stengt, og arbeidstakerne i næringslivet oppfordres til begrenset reiseaktivitet og utstrakt bruk av hjemmekontor. I tillegg kommer lokale karantenebestemmelser. Alle disse tiltakene gir betydelige utfordringer for landets bedrifter og har ført til en kraftig nedgang i økonomien, både fra tilbuds- og etterspørselssiden. I neste omgang vil vi se en økning i antall konkurser og langvarig økt arbeidsledighet.

I en nylig produsert rapport har et ekspertutvalg ledet av professor Steinar Holden, ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Helsedirektoratet, beregnet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av Covid-19 tiltakene i Norge. Ekspertgruppen anslår at smitteverntiltakene har ført til en nedgang i aktivitetsnivået målt ved BNP for Fastlands-Norge på knappe ni prosent, og at de samlede realøkonomiske kostnadene per måned med de nåværende tiltakene er beregnet til rundt 24 milliarder kroner.

På sikt anslår utvalget at de økonomiske langtidseffektene vil være svært omfattende og vil vare frem mot 2030. Bildet vi ser blir ikke mindre dystert når vi leser det internasjonale pengefondet, IMF, sin analyse av fremtidsutsiktene for Norge.

I krisetider skapes nye muligheter, og det er disse bedriftene vi må ha søkelys på nå. Myndighetene stiller opp med en rekke tiltak for å sikre virksomhetene og øker bevilgningene til FoU, skriver Øyvind Fylling-Jensen. Foto: Terje Mortensen

For mange bedrifter er situasjonen svært alvorlig, og daglig publiseres det en rekke artikler med gode råd om hvordan næringslivet skal overleve krisen. Et råd som går igjen, er at bedriftene må sikre virksomheten ved å redusere alle utgifter til et minimum. Den gamle læresetningen: ABCDF – «At Besidde Contanter Det Er Finessen», har sjeldent vært mer aktuelt enn i disse dager.

I sin iver etter å redusere sine kostnader griper mange bedrifter etter et velkjent grep, nemlig å redusere sine forsknings- og utviklingsaktiviteter. Kostnader til FoU er lette å identifisere og besparelsene vises raskt, men slike tiltak er lite egnet i et næringsliv som allerede har lav forskningsintensitet. Utfordringene kommer først senere i form av tapt konkurransekraft og tapte markedsmuligheter. Det blir som å skjære av seg et ben for å gå ned i vekt – det synes på vekten, men man går på trynet.

I krisetider skapes nye muligheter, og det er disse bedriftene vi må ha søkelys på nå. Myndighetene stiller opp med en rekke tiltak for å sikre virksomhetene og øker bevilgningene til FoU. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge har flere virkemidler som kan stimulere til bærekraftig utvikling og videre omstilling. I tillegg er det lempet på kravene som settes til bedriftene for å delta i forskning- og utviklingsprosjekter. Disse bør bedriftene benytte seg av.

Norge har sterke fagmiljøer i universitets-/ høyskolesektoren og instituttsektoren. Kompetansemiljøene er klare til å bidra i den omstillingen vi vet kommer. Utfordringen for kunnskapsleverandørene er at kunnskapen vil forvitre uten aktivitet. Vi står tilbake med et samfunn som ikke er beredt til å møte morgendagens utfordringer. Kompetanse det har tatt år å bygge opp forsvinner på måneder, og vi står tilbake med et samfunn som er enda mindre rustet til å gjennomføre endringene vi ser kommer.

Hvis vi kombinerer mulighetene med trender knyttet til mat, helse og ernæring, vil vi bidra til å sikre en fremtidig norsk matindustri. De anvendte forskningsmiljøene står klare til å bidra i utviklingen av nye, bærekraftige, sunne måltidsløsninger.

Vi ser allerede nå at koronakrisen gir nye muligheter. Selskap som driver med logistikk og hjemlevering av varer blomstrer som aldri før, og virksomheter som leverer digitale løsninger for møter og hjemmekontor har gode dager. Den nye hverdagen gir et boost for nye digitale verktøy, og bedrifter som har ventet med å ta innovative løsninger i bruk har fått fart i implementeringen av nye verktøy. Denne trenden vil fortsette også i tiden etter at tiltakene i første fase er avsluttet.

Vi ser også store endringer i varehandelen. Dagligvarehandelen rapporterer om rekordomsetning, og matvareprodusentene går for fullt. Når vi som forbrukere er «tvunget» til sosial distansering, oppstår nye muligheter. I Norge er rundt 40 prosent enkeltperson-husholdninger, og rundt 35 prosent av landets eldre bor alene. For fiskeri-, sjømat- og næringsmiddelindustrien gir dette store muligheter med tanke på innovasjon og produktutvikling.

Hvis vi kombinerer mulighetene med trender knyttet til mat, helse og ernæring, vil vi bidra til å sikre en fremtidig norsk matindustri. De anvendte forskningsmiljøene står klare til å bidra i utviklingen av nye, bærekraftige, sunne måltidsløsninger.

Vi vet at koronakrisen skaper store utfordringer for mange, både på det personlige og det samfunnsmessige plan. Vi må derfor ikke glemme at noen av tiltakene samfunnet har iverksatt også skaper muligheter. Løsningen er ikke å redusere innsatsen rettet mot forskning og utvikling, men snarere å sikre at bedriftene er bedre rustet når den nye normalhverdagen inntreffer.

Norge har et velfungerende virkemiddelapparat og gode kunnskapsmiljøer. Mitt råd til bedriftene er derfor å satse på mulighetene som ligger der, fremfor å redusere all fremtidsrettet aktivitet. Konsekvensene av å redusere forskning og utvikling vil bli enda verre enn de vi har sett til nå.

Relatert innhold