Nofimas kommunikasjonsdirektør Morgan Lillegård deler fem tips for digital forskningsformidling. Bilde: Nofima

Det er bedre med en forsker på skjermen enn ingen på talerstolen

Alle store konferanser og messer er avlyst på grunn av korona-viruset. I mellomtiden produseres det ny kunnskap for fiskerinæringene som skulle vært formidlet på Nor-Fishing og andre arenaer. Formidlingen må ikke stoppe, og derfor er det bedre med en forsker på skjermen enn ingen på talerstolen.

Skrevet av
Portrettbilde av Morgan Lillegård
Morgan Lillegård

Kommunikasjonsdirektør
Tlf.: +47 416 10 130
morgan.lillegard@nofima.no

Fiskeribladet

Dette innlegget stod første gang på trykk i Fiskeribladet 27. mai 2020.

Krever nytenking

Fra sine hjemmekontor har forskerne i Nofima avfunnet seg med sin nye hverdag som består av forskning uten fysisk å møte kolleger, kunder og andre. De møter omverden på digitale plattformer som Teams, Zoom, Skype og andre møteflater. Men hva med formidlingen? Hvordan skal forskning formidles? Hvordan skal næringslivet få vite om de nye funnene?

Svaret på spørsmålet kunne vært veldig enkelt:

Digitalt! Men det er bare en del av svaret. Ja, formidling av forskning vil i 2020 for det meste skje via nettet, men uten nytenking vil det være bortkastet, ja nærmest dødfødt.

Det skjer digitalt

I Nofima hadde vi planlagt Nor-Fishing i Trondheim ned til minste detalj. Som vanlig hadde vi lagt ned mye arbeid i Nofima-seminaret som alltid arrangeres på åpningsdagen. Nå blir seminaret digitalt, men vi har ennå ikke bestemt oss om det skal være et langt webinar eller tre-fire korte. Og vi har heller ikke alt klart hvordan den tekniske gjennomføringen blir.

Det samme gjelder for konferansen Fremtidens smoltproduksjon på Sunndalsøra 21. oktober. Det er allerede bestemt at den arrangeres som et webinar. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen er invitert til å åpne konferansen. Takker han ja, vil også det skje digitalt.

En rekke andre Nofima-aktiviteter er utsatt til høsten. Om Norge klarer å holde smittetallene nede håper vi å kunne arrangere kursene og seminarene, men lar det seg ikke gjøre vil vi lage web-baserte arrangement.

Fem tips

Om din organisasjon er i samme båt kan jeg dele fem tips for digital forskningsformidling:

  1. Gjør webinaret kjent
    Bestemt deg for hvem du skal nå og gjør webinaret kjent i den aktuelle målgruppen. Lag en god promote- ringsplan for webinaret.
  2. Bestem deg for hva som skal være etterlatt budskap!
    Når webinaret er over skal mottakerne sitt igjen med en felles oppfatning av hva som var budskapet, og hva som var hensikten med formidlingen. Skal du lykkes med dette må du bestemme deg for hvilken historie du skal fortel- le, og følg den slavisk.
  3. Vær positiv, vær engasjert
    Energi, positivitet, blikk og stemmebruk er viktig både i digital formidling og på en scene. By gjerne på deg selv. Dessuten; Bruk mange bilder. Digitalt foredrag er en krevende øvelse fordi formidleren skal holde interessen oppe hele tiden slik at ikke mottakere, som ser på sin PC-skjerm, ikke klikker seg videre.
  4. Du må beherske den digitale teknologien
    Ingen ting er mer frustrerende i digttale møter eller webinarer at teknikken svikter. Som oftest er det menneskene som feiler, og derfor er det viktig at presentøren har lært jeg programvaren til punkt og prikke.
  5. Sett av tid til spørsmål og svar
    De fleste programvarene er bygget opp slik at publikum kan stille spørsmål. Et lurt knep er å spille inn foredraget på forhånd. Da kan du som foredragsholder være mer skjerpet til å svare på spørsmålene. Når webinaret er over er det en god idé at deltakerne følges opp med en e-post og en lenke til hele webinaret.

I månedene som kommer er det bedre med en eller flere «digitale» forskere enn ingen. Nofima og de andre instituttene er opptatt av at næringene skal få tilgang til det siste innen forskning. Det er vårt samfunnsoppdrag å bidra til et enda mer konkurransedyktig norsk næringsliv. Digital formidling blir derfor viktig i overskuelig fremtid.

Relatert innhold

  • Meninger