Illustrasjonsfoto: Havforskningsinstituttet

KRONIKK: Derfor trenger vi en bærekraftstandard for norske fiskerier

En ny bærekraftstandard for norske fiskerier - Norwegian Responsible Fisheries Management (NRFM) - er i ferd med å ta form. Men vi har jo allerede MSC, hva skal vi med en til?

Skrevet av
Portrettbilde av Marianne Svorken

Fiskeribladet

Innlegget har tidligere stått på trykk i Fiskeribladet.

For å få innpass på viktige markeder, må norske fiskerier sørge for sertifisering av bærekraft.

Marine Stewardship Council (MSC) er i dag den dominerende og nærmest enerådende tilbyder av bærekraftsertifisering for fiskerier. Alaska og Island har derfor etablert alternative standarder under paraplyen Responsible Fisheries Mangement (RFM) for å dokumentere sin bærekraft på en mer spesialtilpasset måte. De eksisterende RFM-ordningene har nå invitert Norge med i dette samarbeidet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har gitt forskerne i Nofima oppdraget med å utvikle den norske versjonen av denne standarden for bærekraftig fiskeri – NRFM.

Diskutere og dele informasjon

Arbeidet er fundert av et ønske om en bærekraftig fiskeriforvaltning.

Selv om RFM-standarden er tilpasset norske fiskerier er det viktig at alle kravene i Food and Agriculture Organization (FAO) sine retningslinjer for miljømerking oppfylles. Sannsynligvis er det flere fiskerier som ikke vil kunne sertifiseres, selv om de er under Norges forvaltningsregime. For eksempel vil det være viktig å ha på plass en fiskeriavtale for bestander som deles med andre land, og at ordningen alltid kontrolleres av en uavhengig tredjepart som gjennomfører selve sertifiseringen.

En norsk RFM åpner opp for et tettere samarbeid med Island og Alaska som har gode erfaringer med denne sertifiseringsordningen. Et slikt samarbeid kan være en arena for å diskutere og dele informasjon om bærekraftige forvaltningsregimer.

Ved å bygge standardene på samme prinsipper som andre nasjoner, vil det blant annet være mulig å få større gjennomslagskraft for sertifiseringen i det internasjonale markedet. Et tett samarbeid vil videre kunne minimere kostnadene, noe som er viktig da disse ordningene ikke har som mål å tjene penger ved aktiv markedsføring av logo eller ved økt salg av fisk, men er til for å sikre at fisken som selges oppfyller kravene til miljømessig bærekraft.

Godt i gang

Arbeidet med å utvikle en bærekraftstandard for norske fiskerier er godt i gang.

Den første versjonen skal nå bearbeides i en teknisk komite bestående av representanter fra ulike organisasjoner i næringa som Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag, Kystiskarlaget, Fiskebåt og Sjømat Norge.

Forvaltningen representert ved Fiskeridirektoratet, og miljøvernorganisasjonene ved Natur og Ungdom. Forhåpentligvis kan den testes på et av de norske fiskeriene allerede mot slutten av året.

Markeder med ulike behov og krav

Men vi har jo allerede MSC, hva skal vi med en til?

Det er viktig å påpeke at den nye NRFM er en sertifisering som vil være utfyllende til MSC. Å konkurrere med MSC er ikke et mål i seg selv, og ettersom denne står så sterkt i markedet er det ingen tvil om at norske fiskerier fortsatt er tjent med og sågar også avhengig av å være MSC-sertifisert for å tilfredsstille flere av de internasjonale markedene.

Det finnes imidlertid ulike markeder med ulike behov og krav. En RFM-sertifisering vil kunne tilfredsstille markeder som er skeptiske til MSC eller som har andre ønsker om innholdet. Island opplever at deres RFM har blitt tatt godt imot i markeder som ikke nødvendigvis har behov for en bærekraftlogo på produktene, men som likevel ønsker å ha en bekreftelse på at fisken forvaltes bærekraftig.

To eller flere standarder vil videre være bra for konkurransen ved at næringen får flere alternativer å velge mellom. I Alaska har de gode erfaringer med at deres RFM har fungert som en slags motvekt og stabilisator mot MSC. Ved å ha to ulike sertifiseringsordninger vil de også kunne kontrollere hverandre og dermed i større grad sikre bærekraftige fiskerier.

RFM vil være vårt budskap

Ved å utvikle en standard tilpasset norske fiskerier kan vi få frem vårt budskap: Hvordan vi gjør det i Norge og hvordan vi vil utvikle og forbedre våre fiskerier i tråd med FAO sine retningslinjer for miljømerking.

Ettersom MSC har blitt svært stor og global, kan det være greit å ha en sertifisering som er mer tilpasset den norske situasjonen. Det finnes mange ulike måter å forvalte fiskeriene på, noe som kan gjøre at enkelte fiskerier sliter med å etterleve alle krav i en standard som skal omfavne ulike forvaltningsregimer.

Den standarden vi nå jobber med å utvikle, kan for eksempel være aktuell for mindre fiskerier der en ikke finner det formålstjenlig å søke om MSC-sertifisering eller som rett og slett blir for små og spesielle for en global ordning. I en RFM kan vi også innføre bærekraftkrav som vi i Norge mener er viktige for våre bestander, men som kan bli for spesielle eller for lokale til at de blir tatt med i en global ordning.

Neste steg i prosessen er å undersøke hvordan standarden best kan driftes ut fra de forutsetningene vi har i Norge, helst på en måte som gjør det naturlig å samarbeide med organisasjonene på Island og i Alaska.

Les mer om:

Relatert innhold