Det er mulig å bruke lukt for å få matvarer til å oppleves søtere.

Hvordan skal vi få barn til å like sunn mat?

Barn og unges kosthold inneholder generelt for lite grønnsaker og frukt, for lite fisk, og for lite grove kornprodukter. I tillegg har barn for høyt inntak av sukker, salt og mettet fett ut fra anbefalingene. Utfordringen ligger i det at barn spiser først og fremst det de liker. De tenker ikke på langsiktig helse.

Kontaktperson
Portrettbilde av Paula Varela-Tomasco
Aftenposten Viten

Denne kronikken stod på trykk i Aftenposten Viten 15. august.

Vi har mye å tjene på å få barn til å spise sunn mat fordi de har LYST på det. Dette er grunnideen med forskningsprosjektet Edulia, der internasjonale forskere og doktorgradsstipendiater skal bygge og bruke kunnskap, slik at det blir enklere for barna og deres foreldre å velge sunne alternativer.

Forskerne vet det er mange ulike faktorer som påvirker matvalg. Så de skal jobbe tverrfaglig. Elleve stipendiater skal søke svar innen flere ulike områder. Her er noen eksempler på spørsmål de kommer til å stille seg.

Hvordan utvikle sunnere mat for barn?

Forskerne skal undersøke hvordan endringer i sammensetning, smak, konsistens, farge og lukt kan påvirke hvor godt barna liker maten, hvor mye de spiser og hvor mette de kjenner seg.

Vi mennesker har mange sanser, og for å få barn til å foretrekke de sunnere alternativene er det nødvendig å tilfredsstille flere av sansene samtidig. På fagspråket brukes begrepet multisensorisk interaksjon. Det betyr at man undersøker hvordan de forskjellige sanseinntrykkene samspiller og oppfattes i hjernen. Denne kunnskapen kan vi bruke til for eksempel å redusere sukkerinnholdet i matvarer.

Lukt og tekstur kan erstatte sukker

Det er blant annet mulig å bruke lukt for å få matvarer til å oppleves søtere. Ta bringebæris som eksempel. Bringebær smaker søt, og det vet hjernen. Ved å forsterke den naturlige bringebæraromaen og samtidig redusere sukkermengden i isen, kan «aroma-isen» oppleves like søt som en is med mer sukker.

Et annet eksempel på multisensorisk interaksjon er tekstur og smak. Forskning har vist at kremethet og søthet er kodet sammen i hjernen vår. Når noe er mer kremaktig, opplever vi det som søtere, dette kan brukes til å redusere sukkermengden i for eksempel meieriprodukter. Det gjelder dessuten ikke bare søthet, samme fremgangsmåte kan brukes til å redusere saltinnhold i matvarer ved å manipulere tekstur for å fremme saltsmak

Lite kunnskap om barns oppfatninger

Multisensorisk oppfatning har for det meste blitt studert hos voksne, mens kunnskapen om dette hos barn er begrenset. I Nofima har vi gjennomført noen slike tester på barn.

Vi har for eksempel vist at barn i 8-10 års alderen foretrekker mørkere brød dersom det er synlig fiber i brødet, mens de foretrekker hvitt brød uten synlig fiber selv om smaken er den samme. I Edulia vil vi gå dypere inn i dette feltet.

Hva er sammenhengen mellom barns smaksfølsomhet og hva de liker?

Vi har forskjellig følsomhet for ulike smaker, og denne følsomheten utvikler seg gjennom livet. Men hvordan smaksfølsomhet og preferanser henger sammen er det ingen som helt vet…ennå.

Er det for eksempel slik at de som er mer følsomme for bitter smak har andre smakspreferanser enn de som er mindre følsomme? Hvis det er en sammenheng, kan dette ha mye å si for hvilke grønnsaker barn liker best. Det skal forskerne finne ut. De skal også undersøke hvilken betydning smakfølsomhet og preferanser har for hvor villige barn er til å smake på nye matvarer og hvor mye barna spiser.

Fra babyer til tenåringer

Noe av forskningen vil rette seg mot babyer og småbarn, mens andre deler er rettet mot førskolebarn eller barn i 9-12 års alderen. Å forske på barn byr på helt spesifikke utfordringer. Små barn kan for eksempel ikke lese, tålmodigheten varierer og noen synes det er skummelt å bli intervjuet av fremmede. Vi kommer derfor til å utvikle testmetoder som egner seg for barn i ulike aldere. Sammen med dataanalyser som tar hensyn til flere faktorer samtidig, vil dette sikre at svarene vi får er gyldige.

Fakta om forskningen

EU-prosjektet Edulia har fått sitt navn fra den romerske gudinnen. Edulia voktet barna, og var spesielt opptatt av at de hva de spiste. Forskerne i EU-prosjektet Edulia er opptatt av det samme. Programmet er en del av Marie Curie Training Network, finansiert av EU gjennom Horisont 2020. Deltakerne i programmet er alle internasjonalt anerkjente miljøer.

Fire universitet: Universitetet i Firenze (Italia), Wageningen Universitet (Nederland), Aarhus Universitet (Danmark) og Universidad de la República i Uruguay. Av forskningsinstitutt deltar i tillegg til Nofima også INRA og Institut Paul Bocuse Research Centre (begge Frankrike). Følgende matprodusenter deltar: Tine (Norge), Arla (Danmark), Samontana (Italia) samt Elior og Diana (Frankrike). Stipendiatene som skal jobbe med Nofimas forskere, vil være tilknyttet NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Relatert innhold

  • Meninger