Bør barna bli servert mat i barnehagen, eller ta med maten selv? Koronapandemien har gitt barnehagene et nytt dilemma.
Bør barna bli servert mat i barnehagen, eller ta med maten selv? Koronapandemien har gitt barnehagene et nytt dilemma. Foto: Oksana Kuzmina - stock.adobe.com

Fullkost eller nullkost i barnehagene etter korona?

Kronikk

En rekke kommuner melder at de har droppet mattilbudet i barnehagen som en følge av smitteverntiltakene mot covid-19. Andre opprettholder matservering for å redusere smitterisikoen. Hvorfor er det så ulik praksis mellom barnehagene, og hva vil det si for barnas kosthold?

Skrevet av
Portrettbilde av Siril Alm
Siril Alm

Forsker
Tlf.: +47 993 80 399
siril.alm@nofima.no

Kronikk

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten Viten, 16.02.2021.

Ulik tilnærming til matservering under korona-pandemien

Mange har nok stusset på hvor ulikt barnehagene har fortolket smittevernreglene for hvordan man kan redusere faren for korona-smitte. Uavhengig av smittevernsnivå kan mat tilberedes i barnehagen etter vanlige retningslinjer, siden det er påvist at covid-19 smitter via menneskelig kontakt, ikke gjennom mat. Barn skal ikke dele mat og drikke.

Ved gult nivå bør barna spise i sine kohorter. Ved felles spiserom, bør kohortene spise til forskjellig tid. Bord og stoler bør vaskes av etter hver gruppe.

Ved rødt nivå gjelder samme anbefalinger, men det er i tillegg presisert at barn ikke kan delta i matlagingen. Man kan ha buffetservering så lenge smitteverntiltak overholdes, og man følger vanlige retningslinjer for matservering gitt av Mattilsynet. Det viktigste er fortsatt å redusere kontakt mellom mennesker og at barn i barnehager spiser i mindre kohorter.

Argumenter for fullkost eller delkost

Barnehage.no har høsten 2020 utført en undersøkelse blant norske kommuner om mattilbudet i barnehagene. Tilbakemeldingen fra barnehagene viser at det er utfordringer knyttet til hvor matboksene skal oppbevares. De er usikre på om maten kan stå kaldt eller på plassen til barna. De er også bekymret for kontaktsmitte mellom utstyret til barna. Barnehager som går for fullkost mener det er lettere å ha kontroll med hele smitterekka når det er barnehagen som handler inn, tilbereder og serverer maten til barna selv.

Andre barnehager går for delkost, altså at barna har med matpakke til et måltid mens resten serveres av barnehagen. De har argumentert med at de kan øke kvaliteten på det de serverer, uten å være nødt til å øke prisen. De kan i større grad jobbe med holdninger til mat, smake på mat barna ikke har smakt før, og jobbe med mat som kultur.

Argumenter for nullkost

Undersøkelsen til barnehage.no viser at omtrent halvparten av de deltakende barnehagene ikke serverer mat som følge av pandemien. De mener at nullkost, altså at barna tar med all maten sin selv, gir dem mer tid til barna og ekstra renhold. Matservering og smørelunsj krever tid og praktisk tilrettelegging, som bestilling og mottak av varer, tilberedelse og opprydding. Ansatte som tidligere lagde mat kan inngå i det pedagogiske personellet.

Denne løsningen gjør at barnehagene er mer fleksible og kan for eksempel dra ut på utflukter siden det er lett å ta med matpakken på tur. Noen mener til og med at foreldrene pakker sunne og gode matpakker som overgår tilbudet i barnehagen. En del barnehager sier nå at de vurderer å droppe mattilbudet på permanent basis siden de har gjort gode erfaringer med å gå fra fullkost til nullkost.

Forebygge klasseskiller

Koronapandemien ser altså ut til å ha rokket ved etablert praksis i mange barnehager. Midt i denne debatten bør man ikke glemme hensikten til de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i barnehagene, nemlig at måltider i barnehagene kan bidra til å redusere sosiale ulikheter mellom barn. En rekke studier viser at menneskers kosthold og helse i mange tilfeller reflekterer deres sosial-økonomiske status. Barn av foreldre med lav inntekt og utdannelse har generelt sett dårligere matvaner enn andre barn. Matvaner som etableres i barndommen danner grunnlag for fremtidige matvaner og helse.

Ifølge retningslinjene bør barnehagene tilby mat som hovedsakelig er plantebasert med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og sjømat. Maten kan være både medbrakt og/eller tilberedt i barnehagen. Når maten tilberedes av ansatte i barnehagene er det forholdsvis enkelt å kunne tilby samme mat til barna uavhengig av familienes ressurser. Men hvordan kan man sørge for at alle barn får tilnærmet lik tilgang til den anbefalte maten når alle kommer til barnehagen med hver sin matpakke? Barnehageansatte kan nok oppleve dette som en vanskelig problemstilling. Man kan selvfølgelig gi foreldrene råd og veiledning om hvilken mat som bør sendes med barna, men det er jo foreldrene som til syvende og sist legger maten i matpakken. Ikke alle har økonomi, tid, kunnskap eller motivasjon til å lage sunne og varierte matpakker. Dette er nok spesielt utfordrende for familier med mange barn.

Et annet tankekors er at det er ingen minimums- eller maksimumsgrense for hvor mye barnehagene kan kreve i diettpenger. Undersøkelser viser at kostpenger kan spenne fra omtrent 0 til over 1000 kr i måneden. Det er ofte private barnehager som krever mest diettpenger. De har som regel ansatt egne kokker som sørger for at barna får et godt og variert mattilbud. Foreldreutvalget for barnehager er bekymret for at dette kan skape klasseforskjeller mellom barn siden familier med lav inntekt ikke har råd til å la barna sine gå i barnehager som krever mye diettpenger.

Manglende kunnskap

I en studie jeg selv har utført var det en av de matansvarlige i en privat barnehage i Tromsø som fortalte hvordan de ansatte anså matlaging som en pedagogisk aktivitet. Hun fortalte at dersom man tar barna med i matlagningen, kan man gi dem en praktisk innføring i hvordan man måler, veier, teller, varmer, skreller og kutter opp mat, i tillegg til å lære seg hygiene.

Selvfølgelig øker man smitterisikoen dersom det er ti barn i motsetning til en voksen som lager maten i barnehagen. Men jeg mener at en slik innstilling til barnehagenes måltider kan rettferdiggjøre fullkost eller delkost i barnehagen når vi går tilbake til grønt nivå. Dersom man kurser ansatte og har denne tilnærmingen i undervisningen til fremtidige barnehageansatte, kan det være lett å anse matlaging som en pedagogisk aktivitet på lik linje med å lære barna bokstaver og tall.

Ytringer i media om de ulike tilnærmingene til fullkost eller nullkost vitner bare om enkeltstående barnehagers erfaringer. At noen mener at foreldrene pakker mer ernæringsriktige matpakker enn den maten barnehagen kan tilby, er ikke tilstrekkelig for å fastslå at nullkost gir det beste mattilbudet for barna.

Undersøkelsen som barnehage.no har gjort er bare utført blant kommunale barnehager. Vi vet ikke om de private barnehagene har forandret mattilbudet som følge av pandemien. Dersom de private barnehagene opprettholder fullkost mens de fleste kommunale går for nullkost, kan det bidra til enda større sosiale forskjeller enn før pandemien. Forskningen viser jo at ressurssterke familier bedre evner å tilby barna sine ernæringsriktig mat. Men hva med de familiene som har mindre ressurser? Klarer de å tilby like «gode» matpakker? Dette er noe som vi bare kan få svar på gjennom en omfattende undersøkelse av barnas mattilbud i både kommunale og private barnehager.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Meninger