Havbruk i Eikefjorden. Foto: Tor Andreas Samuelsen © Nofima

FN slår matalarm – sjømat kan være løsningen

Kronikk

Tirsdag åpner Aqua Nor i Trondheim. Selv om klimapanelet ikke peker på havbruk som en løsning, er FNs matvareorganisasjon tydelige på at havbruk må gi et større bidrag til den globale proteinproduksjonen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Øyvind Fylling-Jensen

KRONIKK

Kronikken er først publisert hos Adresseavisen, 20. august 2019.

Tidlig i august slo FNs klimapanel IPCC alarm og pekte på hvordan landbruket påvirker og rammes av klimaendringene. Sentrale tilrådninger i rapporten er å redusere matsvinn og å skifte til et mer plantebasert kosthold. Dessverre får mulighetene fra marint oppdrett og akvakultur ikke det fokus det burde.

Klimapanelets resultater er forskningsbaserte, og Nofima og Sintef støtter de globale tilrådingene i rapporten. Samtidig som vi må gjøre endringer i måten vi produserer og konsumerer landbasert mat må vi se på hvilke andre alternativer vi har. Potensialet for å produsere mer bærekraftig, sunn og trygg mat er stort og bør øke. Landressursene er begrenset og under press, og i dag kommer kun 6,5 prosent fra havet og 33 prosent fra dyreproduksjon på land.

Klimaavtrykket fra nesten all sjømatproduksjon er allerede godt, og det har potensial til å bli vesentlig bedre gjennom teknologiutvikling, bærekraftige produksjonsløsninger, større andel kortreiste fôrråstoffer og bedre kunnskap om samspillet mellom teknologi og biologi. Og selv om klimapanelet ikke peker på havbruk som en løsning, er FNs matvareorganisasjon FAO tydelige på at havbruk må gi et større bidrag til den globale proteinproduksjonen. Det er vi helt enige i, ikke minst av klimaårsaker. Norsk oppdrettsnæring står for en forsvinnende liten andel av global proteinproduksjon, men vi vil peke på at det er et viktig klimatiltak å utvikle denne voksende næringen nasjonalt slik at vi kan eksportere teknologi og kunnskap i tillegg til bærekraftig sjømat.

Norge har en naturgitt lang kyststripe. I likhet med Chile er Norge som skapt for fiskeoppdrett langs kysten. Ofte kommer næringen i arealkonflikter, i skvis med villfisk og egne problemer som lakselus og rømming. Dette får, som oftest med rette, stor oppmerksomhet og endringer må skje. Næringen har tatt tak i dette og innoverer sterkere enn noen gang. Med nyvinninger tenker de fleste av oss på ny teknologi, men biologien må fungere for at sjømatnæringa skal være bærekraftig. Nettopp derfor har Sintef og Nofima den siste tiden jobbet tettere sammen. Sintef med sitt sterke teknologiske fundament mens Nofima i alle år har spisset seg innen biologisk forskning.

Våre kunder kommer fra en høyteknologisk, norsk oppdrettsnæring med et sterkt FoU- og leverandørledd som er motorer for videre utvikling. Den beste teknologien og god biologisk innsikt kombinert med naturgitte forutsetninger gjør næringen meget konkurransedyktig internasjonalt. Den globale ledertrøya forplikter oss også til å gjøre utviklingen på en bærekraftig måte – kanskje spesielt i et klima- og miljøperspektiv.

Utviklingen skjer spesielt langs to hovedretninger: Landbasert oppdrett og oppdrett lengre til havs. Dette er produksjonsmetoder som har stort eksportpotensial til land som ikke har de samme naturgitte fordelene som vi har langs Norges kyst. Hvis vi beholder ledertrøyen, kan vi sikre at FAOs ambisjon om vekst i havbruk realiseres på en bærekraftig måte globalt, samtidig som Norge eksporterer bærekraftige produksjonsløsninger. Mister vi den risikerer vi å redusere næringas internasjonale posisjon og gjennom det kan vi miste muligheten for at oppdrett blir en del av klimaløsningen.

Norske myndigheter har lagt til rette for innovasjon gjennom konkurranse om utviklingstillatelser, og konkrete resultater er blant annet Salmars havmerd og Nordlaks sitt konsept med oppdrettsskip på hele 385 meter. Nofima og Sintef har bidratt sterkt til disse og andre konsepter som snart ser dagens lys. Gjennom denne prosessen har norsk leverandørindustri fått nye muligheter til å overføre sin kompetanse som blant annet har blitt utviklet gjennom petroleumsnæringen til havbruksnæringen. Det å ta i bruk forskningsbasert kunnskap er en viktig del av de nye løsningene.

Med voksende befolkning og økende global velstand forventes det at matbehovet i 2050 vil være omkring 60-70 prosent større enn i dag. Denne maten kan vi ikke produsere i norsk havbruksnæring, men norske forskningsaktører og norsk industri kan bidra med løsninger som gjør at resten av verden får tilgang til sunn og klimavennlig mat. Dette vil bidra til bedre global matsikkerhet. Norske leverandører innen petroleum er ledene på verdensbasis og står for utrolige eksportinntekter til landet. Med riktig utvikling av havbruk kan norsk leverandørindustri få samme posisjon internasjonalt.

I Trondheim denne uka skal både Sintef og Nofima presentere nye forskningsfunn. Aqua Nor er verdens største havbruksmesse for leverandørindustri og tiltrekker seg besøk fra hele verden som vil lære fra verdens ledende sjømatnasjon. Laksen er hovedaktøren, og den som besøker oss vil oppleve en bransje som leverer sunn mat, høyteknologi og utviklingsperspektiver som er gode for verdens klimautfordring.

Relatert innhold

  • Meninger