Dilemmaet for næringslivet er at veldig mye ikke vil bli forsket på om ikke næringslivet selv bidrar med finansiering, skriver Audun Iversen.

– Fake forskning på havbruk?

Det blir for enkelt å avskrive forskning basert på finansieringskilden. Det bør være innholdet i forskningen som kritiseres.

Kontaktperson
Portrettbilde av Audun Iversen
Audun Iversen

Forsker
Tlf.: +47 900 40 615
audun.iversen@nofima.no

Fiskeribladet

Kommentaren ble først publisert i Fiskeribladet.

En vanlig påstand er at ulike forskningsmiljøer blir «brukt» til å levere ulike resultater, som passer oppdragsgiveren. «Kjøpt og betalt!» skrikes det, så snart noe forskning er finansiert av næringslivet.

Slike påstander har vi nylig sett eksempler på både i dagligvaresektoren og i debatten rundt havbruksskatt.

Dagligvarebransjen finansierer forskning

I dagligvaresektoren har Victor Norman og Christine B. Meyer analysert konkurranseforholdene i bransjen, på oppdrag for Norgesgruppen. En av anbefalingene er at det ikke bør bli forbudt å gi rabatter til store kunder (rabatter som Norgesgruppen nyter godt av i dag).

Samtidig har to andre NHH-professorer kommet til at et slikt forbud mot rabatter vil gjøre konkurransen mellom store og små aktører likere, og tjene forbrukerne. Deres arbeid er finansiert av Reitangruppen. Som selvsagt vil tjene på at storebror Norgesgruppen ikke lenger kan få lavere innkjøpspriser.

Dermed får Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv god anledning til å påpeke at «akademikernes konklusjoner passer foruroligende godt med interessene til dem som har plukket opp regningen».

I debatten om havbruksskatt har vi sett noe av det samme. Forskere fra Universitetet i Stavanger har med finansiering fra FHF sett på hvordan særskatt på havbruk kan påvirke oppdrettsselskapenes investeringsbeslutninger. De kommer til at særskatten kan føre til at investeringene vris mot andre land eller teknologier hvor Norge ikke har naturlige fortrinn.

Andre forskere avskriver arbeidet som «oppdrettsfinansiert finansteori», og støtter havbruksskatteutvalgets oppfatning om at særskatten vil være nøytral.

Dilemmaet for næringslivet er at veldig mye ikke vil bli forsket på om ikke næringslivet selv bidrar med finansiering

– Se heller på innholdet i forskningen

Det er fullt forståelig at finansiering utløser oppmerksomhet. Jeg kjenner den på kroppen hver dag som forsker ved et anvendt forskningsinstitutt, som ofte får forskningsmidler fra næringslivet. Selv om eksemplene er ulike, er de begge eksempler på at finansieringskilde heller enn forskningskritikk brukes for å diskreditere forskningen.

Jeg har sagt det før i denne spalten: forskning skal man kunne kritisere, forskningskritikk er en viktig del av kunnskapsdannelsen og legitimiteten til forskning. Men det blir for enkelt å avskrive forskning basert på finansieringskilden. Det bør være innholdet i forskningen som kritiseres.

Dilemmaet for næringslivet er at veldig mye ikke vil bli forsket på om ikke næringslivet selv bidrar med finansiering. FHF finansierer veldig mye som aldri hadde blitt finansiert av forskningsråd eller av myndigheter. Og det er en styrke for relevansen og kvaliteten i forskningen at næringen er tett involvert både i problembeskrivelse og prosjektutforming. Men ingen er tjent med forskning uten legitimitet. Så hvordan kan man hindre at forskningen blir diskreditert?

Åpenhet om forskningsfinansiering er en selvfølge

Den første erkjennelsen bør være at det å håndtere næringsfinansiert forskning krever stor bevissthet, blant forskere, oppdragsgivere og lesere. Åpenhet om finansiering er en selvfølge, men enda viktigere er ryddighet og gode beskrivelser av forskningen, både utgangspunkt for problemstillingen, teori, metode og databruk, slik at leseren selv kan vurdere om forskningen er påvirket av finansieringen.

Det er forskernes ansvar å sørge for at arbeidene tåler nærgående granskning. Forskere må også skille tydelig mellom hva som er et faglig sterkt, godt dokumentert kunnskapsgrunnlag, og hva som er politiske vurderinger. Politikken overlater man til politikerne.

Samtidig krever det en tydelig rolleforståelse fra oppdragsgiver, uten innblanding i forskningen når prosjektene først er bestilt. Dette gjelder selvsagt også myndigheter, som i mange tilfeller møter tilsvarende mistanker eller påstander om forsøk på å påvirke resultatene.

Og du som leser? Les forskningen, med kritiske øyne, og gjør deg opp din egen mening! Spesielt i politikk og forvaltning hviler det et stort ansvar for å bruke balansert kunnskap for å ivareta samfunnets interesser.

Les mer om:

Relatert innhold