Når vi forstår hvordan slimlagene fungerer og hvilke egenskaper de har, har vi nøkkelen til løsninger på flere helse- og velferdsutfordringer i oppdrettsnæringen, mener forfatteren. Foto: Jon-Are Berg Jacobsen © Nofima

Et sleipt velferdstilbud

KRONIKK

Hva er det som gjør at hundre forskere fra 17 forskjellige nasjoner samles i tre dager for å snakke om fiskeslim? Hva har dette med fiskens helse og velferd å gjøre? Svaret er faktisk, - nesten alt!

Kontaktperson
Portrettbilde av Gunn Berit Olsson
Gunn Berit Olsson

Forskningssjef
Tlf.: +47 474 62 565
gunn-berit.olsson@nofima.no

Fiskens slimlag kan beskrives som en barriere mot ytre påvirkning og disse livsnødvendige barrierene finnes både i skinn, gjeller, tarm, finner, nese og øyne. Nesten alt som gjøres i oppdrett påvirker fiskens slimlag. Både teknologiske løsninger, miljøfaktorer, håndtering og ulike fôringredienser påvirker hvordan de beskyttende barrierene fungerer.

Du har kanskje hørt at et velfungerende barrierevev er viktig for å beskytte fisken mot at bakterier og virus kan trenge inn og gi sykdom. Det er ikke så veldig ulikt hva du selv kanskje har observert, – at du er et lett bytte for forkjølelsesbakterier når slimhinnene i hals og nese er tørre.  Men du visste kanskje ikke at fisken «snakker» til oss gjennom sitt slimlag? De slimproduserende (mukosale) vevene i fisken er særdeles sensitive for forandringer i miljøet. De egner seg derfor som indikatorer for hvorvidt fiskens velferd er ivaretatt og hvilke forhold som påvirker fisken negativt. I tillegg kan informasjon fra slimlagene gi et forvarsel på sykdomsutbrudd. Rett og slett en levende sensor. Det er dette vi ønsker å utnytte når vi jobber med å utvikle verktøy for å måle fiskens helse og velferd.

For å kunne foreta gode valg av oppdrettsteknologi, miljøfaktorer og fôringredienser, trenger vi gode måleverktøy for å måle hvordan fiskens barriere påvirkes. Når vi forstår hvordan slimlagene fungerer og hvilke egenskaper de har, har vi nøkkelen til løsninger på flere helse- og velferdsutfordringer i oppdrettsnæringen. Når trenger man egentlig verktøy? Jo, når noe nytt skal lages, og når en skade skal vurderes og repareres. Ved hjelp av molekylære verktøy kan vi måle hvordan teknologien påvirker fiskens biologi og dermed kan vi forutsi egnetheten til en teknologisk løsning, en fôringrediens eller lignende. Tilsvarende vil verktøyet kunne brukes til å forutsi om fisken tåler håndtering som sortering eller flytting, og om eventuell skade kan repareres. Det samme er tilfelle ved utprøving av nye fôringredienser. Det er ikke nok at fisken vokser seg stor, det må sikres at viktige biologiske funksjoner ivaretas.

Det finnes uendelig mye informasjon i fiskens slim og dette vekker interesse hos både biologer, kjemikere og fysikere verden over. I september i år arrangerte Nofima 1st International Symposium on Mucosal Health in Aquaculture (MHA2019) der hensikten var å samle ulike fagdisipliner til utveksling av kunnskap om hvordan fiskens slimlag faktisk fungerer og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle operative måleverktøy. Til tross for at vi har kommet langt i forståelsen av hvordan mukosale vev fungerer og er bygd opp, finnes det fortsatt ubesvarte spørsmål og utfordringer. Det gledelig store oppmøtet på symposiet tilsier at det jobbes godt både nasjonalt og internasjonalt fra ulike fagdisipliner og med et bredt spekter av teknikker. Det er derfor håp om at vi raskere får etablert målemetodikk der man uten å avlive fisken får både kvalitative og kvantitative svar på hvordan fisk responderer på både eksterne og interne faktorer.

Relatert innhold

  • Meninger